Redigerer Psykopati (avsnitt)

==Diagnostisering/vurderingsinstrumenter==

===PCL-R===
Basert på Cleckleys beskrivelse av psykopati utviklet [[Robert D. Hare]] en symptomsjekkliste for måling og diagnostisering av psykopati. ”Hare Psychopathy Checklist - Revised” (PCL-R) er et valid og pålitelig kartleggingsinstrument for psykopatisk personlighet som ofte omtales som ”gullstandarden” innen feltet<ref name=Hare2003 /><ref name=Cooke2001>
{{cite journal
 |last=Cooke
 |first=D. J.
 |coauthors=Michie, C.
 |title= Refining the construct of psychopathy: Towards a hierarchical model
 |journal= Psychological Assessment
 |utgivelsesår=2001
 |volume=13
 |issue=2
 |pages=171–188
 |doi=10.1037//1040-3590.13.2.171
}}</ref><ref name=Stoll2011>
{{Kilde bok
 |forfatter=Stoll, E.
 | coauthors= Heinzen, H., Köler, D., & Huchzermeier, C.
 |tittel= Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality (CAPP): Validity and practicability of the German version
 |utgivelsesår=2011
 |forlag= Verlag für Polizeiwissenschaft
 |utgivelsessted= Frankfurt am Main, Tyskland
}}</ref>.
Instrumentet består av en 20-punkts sjekkliste for å beregne en poengscore på bakgrunn av et semi-strukturert intervju, observasjon, og gjennomgang av alle tilgjengelige arkivdata<ref name=Hare2003 />.
Hvert punkt i sjekklisten evalueres på en trepunkts skala fra 0 til 2  hvor 0 = trekket er ikke tilstede, 1 = trekket er kanskje/i noen grad til stede, 2 = trekket er definitivt til stede. Maksimum score blir da 40 og minimum 0. For å kunne kategorisere individer som  psykopat–ikke psykopat benyttes ofte en ”cut-off” score. Denne blir ofte satt til 30 i USA og til 25 i Europa <ref name=Hare2003 /><ref name=Hare2009>
{{cite journal
 |last=Hare
 |first=R. D.
 |coauthors=Neumann, C. S
 |title= Psychopathy: Assessment and Forensic Implications
 |journal= Canadian Journal of Psychiatry-Revue Canadienne De Psychiatrie
 |utgivelsesår=2009
 |volume=54
 |issue=12
 |pages=791–802
}}</ref>.
Bruken av en slik ”cut-off” er dog ikke uproblematisk, og nyere forskning viser at en dimensjonal tilnærming til psykopatibegrepet kan være mer hensiktsmessig <ref name=Hare2008>
{{cite journal
 |last=Hare
 |first=R. D.
 |coauthors=Neumann, C. S.
 |title= Psychopathy as a clinical and empirical construct
 |journal= Annual Review of Clinical Psychology
 |utgivelsesår=2008
 |volume=4
 |pages=217–246
 |doi=10.1146/annurev.clinpsy.3.022806.091452
}}</ref>.
En to-faktor modell for PCL-R har fått mye støtte i forskningen <ref name=Hare2003 />,
men også tre- <ref name=Cooke2001 />
og fire- fasett <ref name=Bolt2004>
{{cite journal
 |last=Bolt
 |first=D. A.
 |coauthors= Hare, R. D., Vitale, J. E., & Newman, J. P.
 |title=A multigroup item response theory analysis of the Psychopathy Checklist-Revised
 |journal= Psychological Assessment
 |utgivelsesår=2004
 |volume=16
 |issue=2
 |pages=155–168
 |doi=10.1037/1040-3590.16.2.155
}}</ref>
modeller er blitt foreslått. Faktor 1 blir ofte kalt ”primær psykopati”, da denne faktoren innbefatter de mellommenneskelige og affektive kjernesymptomene. Faktor 2 inneholder de impulsive og atferdsmessige symptomene, og denne faktoren blir ofte kalt ”sekundær psykopati” <ref name=Harpur1989>
{{cite journal
 |last=Harpur
 |first=T. J.
 |coauthors= Hare, R. D., & Hakstian, A. R.
 |title= Two-factor conceptualization of psychopathy: Construct validity and assessment implications
 |journal= Psychological Assessment
 |utgivelsesår=1989
 |volume=1
 |issue=1
 |pages=6–17
}}</ref>

De 20 punktene i PCL-R er <ref name=Hare2003 />:
# Glatthet/overflatisk sjarm
# Storhetsideer om egne evner og betydning
# Behov for stimulering/lett for å kjede seg
# Patologisk lyving
# Bedragersk/manipulerende
# Manglende anger eller skyldfølelse
# Grunne affekter
# Ufølsom/manglende empati
# Parasittisk livsstil
# Dårlig atferdskontroll
# Promiskuøs seksuell atferd
# Tidlig atferdsproblemer
# Mangel på realistiske fremtidsplaner
# Impulsivitet
# Uansvarlig atferd
# Tar ikke ansvar for egne handlinger
# Mange kortvarige ekteskaps- eller samboerforhold
# Ungdomskriminalitet
# Vilkårsbrudd
# Kriminell karriere med flere typer lovbrudd

===CAPP===
”Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality” (CAPP) <ref name=Cooke2004>{{Kilde bok|forfatter=Cooke, D. J. | coauthors= Hart, S. D., & Logan, C. |tittel= , Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality - Institutional Raiting Scale (CAPP-IRS)|forlag= Unpublished manuscript |dato= 2004 }}</ref> er et nytt kartleggingsinstrument for psykopati. I likhet med PCL-R skåres CAPP på bakgrunn av et semi-strukturert intervju, observasjon, pluss all tilgjengelig arkiv-informasjon. CAPP-modellen består av 6 domener som er ment å gi et mer helhetlig bilde av psykopatiske trekk. Disse 6 domenene er:

# Tilknytningsdomenet
# Atferdsdomenet
# Kognitivt domene
# Selvdomenet
# Følelelsesdomenet
# Dominansedomenet
Et av målene for utvikleren av CAPP var å minske vektleggingen av antisosial atferd. Et annet mål med instrumentet er å kunne fange opp endringer i personligheten, enten som følge av behandling, eller som følge av andre livshendelser. CAPP er et relativt nytt instrument og utprøving og valideringsstudier pågår, for mer informasjon se http://www.gcu.ac.uk/capp/index.html {{Wayback|url=http://www.gcu.ac.uk/capp/index.html |date=20120617003953 }}.

===Selvrapporteringsinstrumenter===
Bruken av selvrapporteringsinstrumenter kan være svært tidsbesparende, og det er utviklet mange slike instrumenter som er ment å måle psykopatiske trekk. Eksempler på slike er: Levenson’s self-report psychopathy scale (LSRP)<ref name=Levenson1995>
{{cite journal
 |last=Levenson
 |first=M. R.
 |coauthors= Kiehl, K. A., & Fitzpatrick, C. M.
 |title= Assessing psychopathic attributes in a noninstitutionalized population
 |journal= Journal of Personality and Social Psychology
 |utgivelsesår=1995
 |volume=68
 |issue=1
 |pages=151–158
}}</ref>,
Self-report psychopathy scale (SRP) <ref name=Hare1985>
{{cite journal
 |last=Hare
 |first=R. D.
 |title= Comparison of procedures for the assessment of psychopathy
 |journal= Journal of Consulting and Clinical Psychology
 |utgivelsesår=1985
 |volume=53
 |issue=1
 |pages=7–16
}}</ref><ref name=PaulhusXXXX>
{{Kilde bok
 |forfatter=Paulhus, D. L.
 |coauthors= Neumann, C. S., & Hare, R. D.
 |tittel= Manual for the Self-Report Psychopathy Scale.
 |utgivelsesår=in press
 |forlag= Mulit-Health Systems
 |utgivelsessted= Toronto, ON, Canada
}}</ref>, og Psychopathic personality inventory (PPI)<ref name=Lilienfeld1996>
{{cite journal
 |last=Lilienfeld
 |first=S. 0.
 |coauthors= Andrews, B. P.
 |title= Development and preliminary validation of a self-report measure of psychopathic personality traits in noncriminal population
 |journal= Journal of Personality Assessment
 |utgivelsesår=1996
 |volume=66
 |issue=3
 |pages=488–524
}}</ref>.
Studier har vist at flere av selvrapportene korrelerer med PCL-R, men de viser også at ikke alle dimensjoner av psykopatibegrepet blir like godt fanget opp<ref name=Muller2011 /><ref name=Sandvik2012>
{{cite journal
 |last=Sandvik
 |first=A. M.
 |coauthors= Hansen, A. L., Kristensen, M. V., Johnsen, B. H., Logan, C., & Thornton, D.
 |title= Assessment of psychopathy: Inter-correlations between Psychopathy Checklist Revised, Comprehensive Assessment of Psychopathic Personality – Institutional Rating Scale, and Self-Report of Psychopathy Scale–III
 |journal= International Journal of Forensic Mental Health
 |utgivelsesår=2012
 |volume=11
 |issue=4
 |pages=280–288
 |doi=10.1080/14999013.2012.746756
}}</ref>.
Spesielt ser det ut til at de mellommenneskelige og affektive symptomene er vanskeligere å måle ved hjelp av selvrapportering<ref name=Muller2011 /><ref name=Sandvik2012 />.