Redigerer Prytz (avsnitt)

== Stamfaren ==
Flere kilder oppgir at slekten stammer fra ''Johann Prytzer'' (Prysser), som var født ca. år 1600 og antakelig kom fra Sangerhausen i [[Harz]] i [[Sachsen-Anhalt]], til Norge. Johann arbeidet som seigersteiger (sjakt[[stiger]]) blant annet ved verkene på [[Fossum jernverk|Fossum]] ved [[Skien]], på [[Kvikne]] og sist kanskje på Røros.<ref>R. Støren; ''Kvikne Kobberverks historie'', ''Kvikneboka'', ''Rørosboka'', ''Innsetboka'', ''Snorre Prytz' slektsbok'' (2000)</ref>{{trenger bedre kilde|Slik denne kilden kommer frem nå er den en opplisting av forskjellige bøker. Bruk heller bare en enkeltbok og oppgi sidetall for hvor opplysningen er hentet fra.}}

Johann Prytzer kom til [[Fossum jernverk]] rundt år 1618, til [[Kvikne kobberverk]] først i 1630-årene og senest i 1636 – og senere muligens til [[Røros kobberverk]]. {{tr}}I alle fall kom hans antatte sønn Anders Joensen (Johannsen) Prytz (ca. 1645–1714) til Røros i 1676. Han ble stamfar til den store «Rørosslegten Prytz» gjennom sine to sønner, John Anderssen Prytz (1670–1742) og Elias Anderssen Prytz (1694–1750).{{tr}}

At Johann Prysser var tysk bekreftes av lønningslistene på Kvikne, der omtales han som «Tysk Berggesell».{{tr}}

Også på Kvikne etterlot Johann Prytzer seg en stor etterslekt, blant annet gjennom stigeren Iver Prytz (1637-?). En bror av Iver het Jørgen Prytz og navnene Iver og Jørgen ble i flere ledd brukt av den kjente Kvikne-slekten ''Brattbost''. Av disse grunner har slektsforskeren Odd Roar Aalborg foreslått at Johann Prytzers kone, den norskfødte Maren Iversdatter, kan tilhøre slekten Brattbost. Dette forutsetter at Johann Prytzer kom til Kvikne først i 1630-årene, etter at han forlot Fossum ca. 1630, noe som er sannsynlig. Aalborg peker imidlertid på at dette hittil ikke er dokumentert.{{tr}}