Redigerer Protestene i Burma 2007 (avsnitt)

== Historie ==

=== Bakgrunn ===

I [[1962]] ledet [[Ne Win]] et militærkupp i Burma. En [[junta]] ledet landet i 26 år. I [[1988]] kom den til da mest omfattende protesten mot regimet. Den er kjent som [[8888-opprøret]], og ble utløst av at studenter demonstrerte mot tilbaketrekkingen av nyutstedte sedler. Da soldater skjøt og drepte [[Phone Maw]] utenfor [[Yangôn Technological University|Rangoon Institute of Technologys]] hovedbygning førte dette til store protester, og fra [[8. august]] 1988 et regelrett opprør hvor vanlige borgere, munker, soldater og offentlig ansatte deltok. General Ne Win gav ordre om at «våpnene skal ikke skyte oppover», det vil si en klar ordre om å skyte mot demonstrantene. Minst 3000 sivile ble drept under opprøret; det offisielle antallet drepte var noen få dusin.

I [[1990]] ble det gjennomført frie valg. [[Nasjonalligaen for demokrati]] (NLD) ledet av [[Aung San Suu Kyi]] vant valget med stor margin, men militærregimet nektet å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi hadde under og etter opprøret blitt et symbol for frihet i Burma. Hun var allerede kjent for mange som datteren til [[Aung San]], mannen som forhandlet frem Burmas selvstendighet i [[1947]], og viste seg å ha de samme lederegenskaper som ham. Hun mottok i 1990 [[Raftoprisen]] og i [[1991]] [[Nobels fredspris]]. Hun satt da i [[husarrest]], og er blant de få som har mottatt Fredsprisen ''[[in absentia]]''.

I [[2006]] bestemte militærjuntaen at [[Nay Pyi Taw]] skulle være landets nye hovedstad. Dette er en [[planlagt by]] som ligger sentralt i landet. Offisielt er årsaken at hovedstaden skal ligge sentralt, men en mer nærliggende forklaring er at Nay Pyi Taw er en lukket by som regimet har fullstendig kontroll over. Denne endringen var i seg selv svært upopulær i Burma. På sensommeren 2007 fulgte så en avgjørelse som var utløsende for protestene. Byggingen av den nye hovedstaden, og den nødvendige infrastrukturen, var svært kostbar. For å finansiere dette ble bensinprisen økt med 500%, noe som utløste et sterkt raseri hos mange.

=== De første protestene ===

Den [[5. september]] brøt burmesiske militære styrker opp en fredelig demonstrasjon i [[Pakokku]]. Tre munker ble skadet i sammenstøtet. Dette førte til at andre munker tok offentlige tjenestemenn som gisler, og krevde en unnskyldning fra regjeringen innen [[17. september]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7010202.stm Q&A: Protests in Burma] BBC, September 24, 2007</ref> Militærjuntaen nektet å gi denne unnskyldningen, og dermed fulgte nye protester der et økende antall munker deltok. De nektet også å utføre religiøse seremonier for militært personell. Munkenes rolle var sentral ikke bare i form av at de utløste protestene, men også fordi de som høyt ansette personer inspirerte andre til å demonstrere. Protestene spredde seg til flere byer, blant annet [[Yangon]], [[Sittwe]] og [[Mandalay]].<ref name="MONKS-LEAD-LARGEST-PROTEST"/>

=== Opptrapping ===
[[Fil:2007 Myanmar protests 12.jpg|thumb|Demonstasjonstog i [[Yangon]], 24. september 2007.]]
Den [[22. september]] demonstrerte omkring 2000 munker i Yangon, og 10&nbsp;000 i Mandalay. Det var også demonstrasjoner i fem andre byer. I Yangôn fikk demonstrantene lov til å gå forbi huset hvor Aung San Suu Kyi sitter i husarrest.<ref name="Rangoon">[http://www.cnn.com/2007/WORLD/asiapcf/09/23/myanmar.protest.ap/index.html 20,000 march in Myanmar protest] {{Wayback|url=http://www.cnn.com/2007/WORLD/asiapcf/09/23/myanmar.protest.ap/index.html |date=20071012014606 }}.</ref> Hun viste seg ved porten til huset for å motta en [[velsignelse]] fra munkene.<ref name="AFP">[http://news.yahoo.com/s/afp/20070922/wl_asia_afp/myanmarprotestmonks AFP:Democracy icon Aung San Suu Kyi greets Myanmar monks]</ref>

Dagen etter, den [[23. september]], sluttet 150 buddhistnonner seg til protestene i Yangon, mens omkring 15&nbsp;000 munker stilte opp i demonstrasjonene i den historiske hovedstaden.<ref>[http://www.bangkokpost.com/topstories/topstories.php?id=121953 Monks' protest swells] The Bangkok Post, 23. september 2007.</ref> [[Alliansen av burmesiske munker]] sverget å fortsette med protestene inntil juntaen er avsatt.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/7009005.stm Nuns in Burma anti-junta rallies]</ref>

[[24. september]] rapporterte øyenvitner om at mellom 30&nbsp;000 og 100&nbsp;000 mennesker deltok i demonstrasjoner i Yangôn. Dersom dette er korrekt dreier det seg om den største protesten mot regjeringen i landet siden 1988.<ref name="MONKS-LEAD-LARGEST-PROTEST">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7009825.stm Monks lead largest Burma protest] BBC, 24. september 2007.</ref><ref>[http://www.cnn.com/2007/WORLD/asiapcf/09/24/myanmar.protest.ap/index.html 100,000 protest Myanmar junta] {{Wayback|url=http://www.cnn.com/2007/WORLD/asiapcf/09/24/myanmar.protest.ap/index.html |date=20080725143642 }} CNN, 24. september 2007.</ref> BBC rapporterte at to kjente skuespillere, komikeren [[Zargana]] og filmstjernen [[Kyaw Thu]] gikk til [[Shwedagon-pagoden]] i Yangôn tidlig på dagen for å gi mat og vann til munkene. Det var demonstrasjoner i minst 25 byer, noen steder med kolonner av munker som strakk seg over en kilometer.<ref name="US-TO-IMPOSE-NEW-SANCTIONS">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7011607.stm US to impose new Burma sanctions] BBC, 24. september 2007.</ref> Omkring tusen munker som forsøkte å komme frem til Aung San Suu Kyis hjem ble hindret av politiet. Etter å ha bedt ved sperringen gikk de fredelig tilbake.

Senere på dagen advarte juntaens religionsminister, brigader [[Thura Myint Maung]] munkene mot å gå ut over sine «regler og retningslinjer».<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7010839.stm Burmese military threatens monks]</ref> På dette tidspunkt ble det antatt at årsaken til at juntaen ikke slo tilbake med hardere midler var press fra [[Folkerepublikken Kina|Kina]], som er Burmas største handelspartner.

Internasjonalt kom det stadig sterkere reaksjoner. I [[USA]] bad president [[George W. Bush]] om strengere [[økonomiske sanksjoner]] i sin tale til [[FNs generalforsamling]]. Han annonserte også at USA selv ville innføre strengere sanksjoner.<ref name="US-TO-IMPOSE-NEW-SANCTIONS" />

[[Tenzin Gyatso]], den 14. [[Dalai Lama]], gav munkene sin velsignelse i kampen for frihet og demokrati.<ref>{{Kilde www |url=http://newsinfo.inquirer.net/breakingnews/world/view_article.php?article_id=90451 |tittel=Dalai Lama offers support to Myanmar monks |besøksdato=2007-09-29 |arkiv-dato=2008-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081007205402/http://newsinfo.inquirer.net/breakingnews/world/view_article.php?article_id=90451 |url-status=død }}</ref>

=== Utplassering av militære styrker og portforbud ===

Den [[25. september]] truet juntaen med bruk av militære styrker mot demonstrantene. Tropper ble utplassert ved Shwedagon-pagoden, et viktig samlingspunkt for munkene. Vitner fortalte at 5000 munker og legfolk allikevel gikk inn på pagodeområdet. Militære kjøretøy med høyttalere kjørte rundt i Yangon med advarsler om militære aksjoner mot de som deltok i eller oppfordret til protester.<ref>[http://ca.today.reuters.com/news/newsArticle.aspx?type=topNews&storyID=2007-09-25T063524Z_01_B588599_RTRIDST_0_NEWS-MYANMAR-COL.XML Myanmar junta threatens military force]  {{Wayback|url=http://ca.today.reuters.com/news/newsArticle.aspx?type=topNews&storyID=2007-09-25T063524Z_01_B588599_RTRIDST_0_NEWS-MYANMAR-COL.XML |date=20071217111501 }} Reuters, 25. september 2007.</ref> Omkring 2000 munker og andre trosset advarslene, og marsjerte gjennom Yangon.<ref>[http://www.guardian.co.uk/burma/story/0,,2176691,00.html  Burmese protesters defy junta's threat of crackdown]</ref> [[Reuters]] rapporterte at Aung San Suu Kyi hadde blitt flyttet til [[Insein fengsel]] dagen etter at hun hadde vist seg ved porten til sitt hus.<ref>[http://www.reuters.com/article/wtMostRead/idUSB58859920070925 Myanmar junta sets curfew] Reuters, 25. september 2007.</ref>

Det ble annonsert at det fra [[26. september]] ville være [[portforbud]] fra skumring til daggry i Yangon og Mandalay, de to største byene i landet. I tillegg ville det på dagtid bli forbudt med ansamlinger av mer enn fem mennesker. Ytterligere militære styrker og [[opprørspoliti]] ble kjørt inn i Yangôn.<ref>[https://web.archive.org/web/20070609092458/http://afp.google.com/article/ALeqM5hXKLA7lM0A-IwwffmHhQfZDhT5UA Myanmar imposes curfews after mass protests] AFP, 25. september 2007.</ref>

=== Kraftigere motreaksjon ===

Omkring klokken halv tre om natten den [[26. september]] ble demokratiforkjemperen [[Win Naing]] arrestert i sitt hjem i Yangon, etter at han hadde delt ut vann og mat til munker. Han ble ifølge en vestlig diplomat løslatt etter å ha tilbrakt natten i arresten. Han hadde også blitt arrestert tidligere i 2007; den [[8. mars]] ble han innbrakt etter å ha holdt en pressekonferanse der han talte om de økonomiske vanskene i landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20090708060414/http://afp.google.com/article/ALeqM5gPUjdWUHQY4VeYAGG3zQfGIRAdng Pro-democracy politician arrested in Myanmar]</ref> Komikeren Zargana ble også arrestert for å ha støttet munkene ved å gi dem mat og vann.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7013638.stm Burma monks march as police act] BBC, 26. september 2007.</ref>

Shwedagon-pagoden ble barrikadert av militæret, og en gruppe på omkring 700 demonstranter ble angrepet med [[batong]]er og [[tåregass]]. Politiet jagde vekk noen av munkene og omkring 200 andre demonstranter. Militæret blokkerte så området rundt pagoden for å hindre ytterligere demonstrasjoner der.<ref>{{Kilde www |url=http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F09%2F26%2Fwburma526.xml |tittel=Burma troops charge monks with batons |besøksdato=2021-08-09 |arkiv-dato=2021-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210221152155/https://www.telegraph.co.uk/news/?xml=%2Fnews%2F2007%2F09%2F26%2Fwburma526.xml |url-status=død }}</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7013638.stm Burma riot police beat back monks] BBC, 26. september 2007.</ref> Dette forhindret ikke nye protester andre steder, og opp mot 5000 munker marsjerte gjennom Yangon senere på dagen. Flere av dem bar masker fordi de regnet med å bli angrepet med tåregass.

I løpet av ettermiddagen kom det rapporter om at minst tre munker og en kvinne hadde blitt skutt ned og drept av sikkerhetsstyrker i Yangon.<ref>[http://www.mizzima.com/MizzimaNews/News/2007/Sep/Today-demonstration.html Over 100,000 people in Rangoon and parts of Burma protest]   {{Wayback|url=http://www.mizzima.com/MizzimaNews/News/2007/Sep/Today-demonstration.html |date=20080223100615 }} Mizzima News, 26. september 2007.</ref> En lege på et sykehus i Yangon bekreftet at tre munker hadde blitt innlagt med skader etter å ha blitt banket opp av opprørspoliti ved Shwedagon-pagoden.<ref>[http://www.mizzima.com/MizzimaNews/News/2007/Sep/Today-demonstration.html Protesters in Rangoon have dispersed for the day.]   {{Wayback|url=http://www.mizzima.com/MizzimaNews/News/2007/Sep/Today-demonstration.html |date=20080223100615 }} Mizzima News, 26. september 2007.</ref> [[Sveriges Radio]]s korrespondent i Yangon rapporterte at mer enn 300 personer, mange av dem munker, hadde blitt arrestert. Han fortalte også at mange hadde kommet bort til ham og sagt sin mening rett ut, noe han ikke tidligere hadde opplevd.<ref>[http://www.sr.se/cgi-bin/ekot/artikel.asp?Artikel=1621861 Minst tre munkar dödade i Burma]   {{Wayback|url=http://www.sr.se/cgi-bin/ekot/artikel.asp?Artikel=1621861 |date=20071012033706 }} Sveriges Radio, 26. september 2007.</ref>

29. september 2007 reiste FNs visegeneralsekretær [[Ibrahim Gambari]] til [[Burma]]s hovedstad [[Nay Pyi Taw]] for å ha samtaler med landets militære ledere i forbindelse med demokratidemonstrasjonene.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2020931.ece Aftenposten: Han får jobben med å løse krisen i Burma]</ref>