Redigerer Protestantisme (avsnitt)

== Historie ==
Protestanter daterer normalt separasjonen fra Den katolske kirke til begynnelsen av det [[16. århundre]]. Protestene mot forskjellige sider ved den katolske tro, mot kirkelig forfall og mot kirkens deltagelse i verdslig styre var framtredende flere steder i [[Europa]], men spesielt i [[Tyskland]]. 

En forløper for denne bevegelsen var [[husittene]]. [[Jan Hus]], som var tilknyttet universitetet i [[Praha]], ledet en kirkelig protestbevegelse som av mange blir regnet som «proto-protestantene». Samtidig oppsto en lignende bevegelse i [[Oxford]], ledet av [[John Wyclif]]. Ved [[konsilet i Konstanz]] ([[1414]]–[[1418]]) ble begge bevegelser fordømt. Jan Hus ble henrettet, og Wyclifs lik ble gravet opp og brent som [[heresi|kjetter]]. Dette forhindret ikke et [[skisma]] og [[husitterkrigene]] i [[Böhmen]].

Protestene tok en ny vending i [[1517]] da [[augustinerne|augustinermunken]] [[Martin Luther]] etter tradisjonen spikret opp sine [[Luthers 95 teser|95 teser om avlaten]] på kirkedøren i [[Wittenberg]]. På samme tid oppsto en protestbevegelse i [[Sveits]], ledet av [[Ulrich Zwingli|Huldreich Zwingli]]. De to gruppene ble enige om de fleste teologiske spørsmål, men ble aldri helt forent. Zwinglis og Calvins lære utgjør i dag den reformerte kirke.

I [[1521]] ble Luther [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] av [[pave]]n. Arbeidet med å samle de forskjellige reformasjonsbevegelsene skjøt fart. [[Jean Calvin]] ble sentral i arbeidet med å finne fram til en slags konsensus, men de kalvinistiske og lutherske grupper ble heller aldri fullt ut forent.

I årene [[1529]] til [[1536]] ble kirken i [[England]] løsrevet fra [[Hellige Stol|Pavestolen]]. [[Den engelske kirke]] fulgte dog ikke den kontinentale [[Reformasjonen]], og [[Henrik VIII av England]] skrev selv en traktat der han fordømte Luthers lære.