Redigerer Protagoras (avsnitt)

== Filosofi ==
Protagoras var også kjent som en lærer som adresserte emner knyttet til [[dyd]] og det politiske liv. Han var særlig involvert i spørsmålet om hvorvidt dyd kunne bli lært, et vanlig emne på 400-tallets [[Antikkens Hellas|Hellas]] f.Kr. (og relatert til dagens lesere via Platons dialoger). Framfor at lærere skulle tilby spesiell, praktisk undervisning i retorikk eller å snakke offentlig, forsøkte Protagoras å formulere en [[fornuft]]sbegrunnet forståelse på et svært generelt nivå innenfor et omfattende rekkevidde av menneskelige fenomen (eksempelvis språk og utdannelse). Han synes også å ha hatt en interesse i korrekt bruk av ord (et emne mer assosiert med hans sofistkollega [[Prodikos]]).

Hans mest kjente sitat er «Mennesket er målestokken for alle ting: av tingene slik de er, at de er, og av alle som er ikke, at de ikke er.»<ref>(80B1 DK). Dette sitatet er en oppsummering i Platons ''Theaetetus'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Plat.+Theaet.+152a&redirect=true  seksjon 152a]. Sextus Empiricus (''Adv. math.'' 7.60) gir et direkte sitat: πάντων χρημάτων μέτρον ἐστὶν ἄνθρωπος, τῶν μὲν ὄντων ὡς ἔστιν, τῶν δὲ οὐκ ὄντων ὡς οὐκ ἔστιν. Denne oversettelsen, «Mennesket er målestokken» har blitt kjent i Vest-Europa, Protagoras gir et generelt utsagn, ikke om menn, slik det kan misforstås i engelsk oversettelse, men om mennesker (hans ord er anthrōpos).</ref> Som i mange fragmenter av [[førsokratene]], har denne frasen blitt bevart uten den nødvendige kontekst, og dens mening er derfor åpen for tolkning. Imidlertid er bruken av ordet «χρήματα» istedenfor det generelle ordet «όντα» (eksistenser, enheter) antyder at Protagoras refererte til ting som var brukt av eller på en måte var relatert til mennesker. Det utgjør en stor forskjell i meningen av hans [[aforisme]]. Eiendeler, eiendommer, sosiale enheter, ideer, følelser, bedømmelser og lignende er unektelig «χρήματα» og derav har sin opprinnelse i det menneskelig sinn. Imidlertid har Protagoras aldri antydet at mennesket må være målestokken for bevegelsen til stjernene, de voksende stjernene eller aktiviteten til vulkaner. Slik syn, sammen med hans syn på gudene, ble betraktet som nedbrytende av den samtidige politiske elite. Som mange moderne tenkere tilskrev Platon [[relativisme]] til Protagoras og benyttet hans forgjengeres lære som et folie for sin egen forpliktelse til objektive og oversanselige virkeligheter og verdier, særlig de som er relatert til hans aristokratiske bakgrunn. Hans mest betydelig innsats (via ordene til Sokrates) er å overbevise sine samtidige at dyd («αρετή») er en gave fra gudene, som er noe man enten har eller ikke har, og at ingen sofist kan undervise i dyd til folk som ikke allerede besitter det. Platon tilskriver Protagoras en tidlig form av fenomenalisme (det syn at vi bare kan ha kunnskap om fenomenene, det vil si om det som viser seg for oss, eksempelvis gjennom sansning og erfaring, og ikke om «den egentlige virkelighet).<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=0031-8205%28194209%293%3A1%3C85%3AOTNAAO%3E2.0.CO%3B2-6 Phenomenology], ''Philosophy and Phenomenological Research'' '''3''' (1942), s. 88: "Phenomenalism is as old as Protagoras."</ref> i hva som er eller opptrer for et enkeltmenneske som sant eller virkelig for denne. Det er åpenbart i Platons dialog ''Theaetetus'' at Protagoras forklarer at en del av slike kontroversielle syn må resultere fra et sykt legeme eller sinn. Han betoner at selv om alle syn kan opptre som like sant (og kanskje burde bli respektert likt) er bestemt ikke av lik tyngde. En kan være nyttig og fordelaktig for person som har den mens en annen kan vise seg å være skadelig. Derav er sofisten her for å lære studenten hvordan å skille mellom dem, det vil si å undervise i dydene eller fortreffelighet.