Redigerer Protagoras (avsnitt)

== Filosofi ==
Protagoras var også kjent som en lærer som tok opp emner som [[dyd]] og det politiske liv, særlig spørsmålet om hvorvidt dyd kan læres, et vanlig emne i 400-tallets [[Antikkens Hellas|Hellas]] f.Kr. (og relatert til dagens lesere via Platons dialoger). Framfor at lærere skulle tilby spesiell, praktisk undervisning i retorikk, forsøkte Protagoras å formulere en [[fornuft]]sbegrunnet forståelse på et svært generelt nivå innenfor et omfattende rekkevidde av menneskelige fenomener (eksempelvis språk og utdannelse). Han synes også å ha hatt en interesse i korrekt bruk av ord (et emne mer assosiert med hans sofistkollega Prodikos fra [[Kea]], han som kalte [[dialekt]]en til statsmannen Pittakos fra [[Mytilene]] for «barbarisk» (''barbaros'')<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0092%3Asection%3D341c ''perseus.tufts.edu]</ref> fordi han ikke ytret seg i [[Attika|attisk]] litterær stil.<ref>[https://books.google.no/books?id=Oe0dalT4JLQC&pg=PA41&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false J.A. Towle: ''Commentary on Plato:'' Protagoras 341c]</ref>

Hans mest kjente sitat er «Mennesket er målestokken for alle ting: av tingene slik de er, at de er, og av alle som er ikke, at de ikke er.»<ref>(80B1 DK). Dette sitatet er en oppsummering i Platons ''Theaetetus'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Plat.+Theaet.+152a&redirect=true  seksjon 152a]. Sextus Empiricus (''Adv. math.'' 7.60) gir et direkte sitat: πάντων χρημάτων μέτρον ἐστὶν ἄνθρωπος, τῶν μὲν ὄντων ὡς ἔστιν, τῶν δὲ οὐκ ὄντων ὡς οὐκ ἔστιν. Denne [[oversettelse]]n, «Mennesket er målestokken» er et generelt utsagn, ikke om «menn», slik det kan misforstås i engelsk oversettelse, men om «mennesker» (hans ord er ''anthrōpos'').</ref> Som i mange fragmenter av [[førsokratene]], er denne frasen overlevert løsrevet fra sammenhengen, og er derfor åpen for tolkning. Imidlertid tyder bruken av ordet ''χρήματα'' istedenfor det generelle ordet ''όντα'' (eksistenser, enheter) på at Protagoras mente ting som brukes av eller relateres til mennesker. Eiendeler, eiendommer, sosiale enheter, ideer, følelser, bedømmelser og lignende er unektelig ''χρήματα'' med sin opprinnelse i det menneskelig sinn. Imidlertid har Protagoras aldri sagt at mennesket må være målestokken for stjernenes bevegelser eller aktiviteten i [[vulkan]]er. Sammen med hans syn på gudene ville dette betraktes som blasfemi i samtiden. Som mange moderne tenkere så Platon ham som [[relativisme|relativist]] og benyttet hans forgjengeres lære som et forelegg for sitt eget syn på objektive og oversanselige virkeligheter og verdier, særlig dem som er relatert til hans aristokratiske bakgrunn. Hans betydeligste innsats skal ha vært hans påstand om at dyd (''αρετή'') er en gave fra gudene, noe man enten har eller ikke har, og at ingen sofist kan undervise i dyd til folk som ikke allerede besitter det. Platon tilskriver Protagoras en tidlig form for fenomenalisme (dvs. at vi bare kan ha kunnskap om fenomenene gjennom sansning og erfaring, men ikke om «den egentlige virkelighet»).<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=0031-8205%28194209%293%3A1%3C85%3AOTNAAO%3E2.0.CO%3B2-6 Phenomenology], ''Philosophy and Phenomenological Research'' '''3''' (1942), s. 88: "Phenomenalism is as old as Protagoras."</ref> i hva som er eller opptrer for et enkeltmenneske som sant eller virkelig for denne. Det er åpenbart i Platons dialog ''Theaetetus'' at Protagoras forklarer at en del av slike kontroversielle syn må stamme fra et sykt legeme eller sinn. Han betoner at selv om alle syn kan opptre som like sant (og kanskje burde bli respektert likt) er bestemt ikke av lik tyngde. En kan være nyttig og fordelaktig for person som har den mens en annen kan vise seg skadelig. Sofistens oppgave er å lære eleven hvordan man skille mellom dem, det vil si å undervise i dyder eller fortreffelighet.