Redigerer Pris (økonomi) (avsnitt)

==Ulike prisbegreper==
I [[Midtøsten]] og [[Europa]] var priskontroll og prisregulering alminnelig helt fra oldtiden til moderne tid. [[Hammurabi]]s lover og senere gresk og romersk lovgivning regulerte prisene på mange landbruksvarer, spesielt [[korn]]. I oldtidens og [[middelalderen]]s jordbrukssamfunn stod begrepet '''''rettferdig pris''''' sentralt<ref>Landreth & Colander, 1989, side 24 og 27.</ref>, og tilsvarte i praksis at selgeren fikk dekket sine kostnader med en nøktern fortjeneste som personlig inntekt. Både ågerpris og rente ble sterkt fordømt av både [[Aristoteles]]<ref>Landreth & Colander, 1989, side 22.</ref> og [[Thomas Aquinas]]. Utover middelalderen tillot [[skolastikken|skolastiske]] tenkere etterhvert rente, men beholdt påbudet om rettferdig pris.<ref>Landreth & Colander, 1989, side 28.</ref> Selv midt på [[1800-tallet]] rådet fortsatt [[arbeidsverditeorien]] som innebar at lønns- og prisnivå fulgte av arbeidsmengden som var nedlagt i produksjonen. Både [[Karl Marx|Marx]] og [[David Ricardo|Ricardo]] holdt fast ved dette «statiske» synet på prisdannelsen.<ref>Landreth & Colander, 1989, side 27.</ref> Først med [[Alfred Marshall]] og [[nyklassisk økonomi]] oppstod grenseverdi-begrepet med forestillingen om at riktig pris ikke avspeiler tilbydernes kostnader, men etterspørrernes betalingsvilje.

I nyere økonomisk teori er pris ikke det samme som [[verdi (økonomi)|verdi]]en av det aktuelle godet – ulike selgere og kjøpere vil tillegge ett og samme gode ulik verdi, avhengig av kjøpers [[individ]]uelle preferanser og [[nytte]] av godet, og selgers  kostnader eller avkastningskrav. Forutsatt at [[transaksjon]]en er frivillig, vil ingen betale en høyere pris enn [[grensenytte]]n av det som kjøpes, eller selge til en lavere pris enn det som dekker [[grensekostnad]]ene inkludert krav til avkastning. I et «perfekt» marked vil '''''likevektsprisen''''' oppstå der hvor grensenytten (nytten som en eller annen kjøper tillegger én til enhet av godet) er lik med grensekostnaden (kostnaden som en eller annen selger har ved å tilby én til enhet), og ved dette prispunktet vil alle godene som tilbys bli omsatt. Både selger og kjøper vil her sitte igjen med hhv. [[produsentoverskudd]] eller [[konsumentoverskudd]].

Man skiller mellom priser underveis i [[verdikjede]]n &ndash; '''''grossistpriser''''' – og endelige priser for sluttbruker i enden av verdikjeden &ndash; '''''konsumentpriser'''''. Når marked reguleres fordi det er manglende konkurranse, er det samfunnsøkonomisk mer effektivt å regulere grossistprisene enn konsumentprisene, fordi sistnevnte regulering vil stoppe priskonkurransen mot kjøperne og hindrer mye av markedets dynamikk.

Det skilles også ofte mellom '''''nominell pris''''' uttrykt i faktisk, løpende pengeverdi, og '''''realpris''''' uttrykt som et godes verdi i forhold til andre goder. Dette skillet gjøres for å forstå prisutviklingen mellom goder eller mellom land, og over tid. En '''''framtidspris''''' er prisen på å motta en opsjon på et gode i framtiden. Framtidsprising brukes mye i [[finansmarked]]ene og i [[råolje|oljemarkedet]], og påvirkes både av rasjonelle analyser og kalkyler, markedspsykologi og subjektive forventninger.