Redigerer Primater (avsnitt)

== Biologi ==
Siden primatene har hatt mer enn {{nowrap|60 millioner år}} med evolusjonær utvikling, har de hatt god tid til å utvikle et bredt og variert utvalg av spesialiserte anatomiske særtrekk og adaptive nisjer. I så måte har menneskelig [[kognisjon]] vært avgjørende for artenes suksess.

At primater i hovedsak er trelevende reflekteres i artenes [[anatomi]], selv om mange også tilbringer deler eller det meste av tiden på bakken. Likheten gjelder for eksempel gripehender (hender med opponerende [[tommel|tomler]]) og [[fot (kroppsdel)|føtter]] til å forflytte seg med, og et godt utviklet [[syn]]. Artene har dessuten opponerende [[stortå|stortær]] på føttene, men graden er varierende. De trelevende artene har mest utviklede gripeføtter, mens mennesket har tapt denne egenskapen. Noen arter i [[den nye verden]] har dessuten utviklet [[hale]]n til et ekstra (femte) [[gripehale|gripeorgan]]. Hos primatene har fingre og tær ikke [[klo|klør]], men [[negl]]er. [[Menneske]]t er imidlertid den eneste nålevende primaten som fullt ut er [[bipedalisme|bipedal]], altså helt og fullt tobeint med oppreist gange.

Kroppsmassen varierer betydelig, fra {{nowrap|30 g}} hos enkelte [[muslemurer]] (for eksempel ''[[Microcebus berthae]]'') og opp mot {{nowrap|275 kg}} for enkelte [[gorillaer]]. Noen arter viser utpreget [[kjønnsdimorfisme]], det vi si at hannene kan bli opptil dobbelt så tunge som hunnene.

Primatenes [[stamart]] hadde [[tannformel]]en 2-1-3-3. Dette innebærer en reduksjon av én [[fortann]]. Denne tilstanden er bevart hos mange primater, men flere ytterligere reduksjoner har forekommet.