Redigerer Priština (avsnitt)

===Kosovokonflikten===
{{Objektivitet-seksjon | dato=oktober 2014 | diskside=Objektivitet: Priština under Kosovokonflikten}}
I kjølvannet av uoverensstemmelser mellom den kosovoalbanske og serbiske befolkningen endret [[Slobodan Milošević]] grunnloven i Serbia i [[1989]], og fjernet Kosovos [[Autonomi (politikk)|autonomi]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How Milosevic stripped Kosovo's autonomy - archive, 1989|url=https://www.theguardian.com/world/from-the-archive-blog/2019/mar/20/how-milosevic-stripped-kosovos-autonomy-archive-1989|avis=The Guardian|dato=2019-03-20|besøksdato=2023-03-27|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Richard|etternavn=Nelsson|sitat=Ethnic Albanians in the southern Kosovo province, making up 90 per cent of the population, have resisted attempts by the Serbs to reduce their autonomy. And in the northern republic of Slovenia opposition has grown against the amendments, suspected of aiming to curb their liberal self-rule.<br/><br/>As ethnic and social strife appeared on the political scene in Yugoslavia, several authorities moved to ease the tensions.}}</ref>

Samtidig ble demokrati innført i Serbia og valg avholdt for første gang siden andre verdenskrig. Den albanske befolkningen nektet å delta i offisielle anliggender som skolegang og universitet, ettersom de da måtte lære serbisk ved siden av albansk i skolen.{{tr}}

Fra [[1992]] begynte [[Kosovos frigjøringshær]] (''UÇK'', ''Ushtria Çlirimtare e Kosovës'') å angripe  statlige serbiske mål. Fram til 1996 ble ikke dette slått ned på fra serbisk hold, grunnet krig i andre regioner i det tidligere Jugoslavia, deriblant [[Bosnia-krigen]]. Da det ble fred der, begynte statlig sikkerhetspoliti (UDBA) å gå mer aktivt inn i bekjempelse av UÇK, som på dette tidspunktet fortsatt var oppført som en terrororganisasjon av blant andre USA.<ref>{{kilde www
| url=https://www.britannica.com/topic/Kosovo-Liberation-Army#ref315173
| tittel=Kosovo Liberation Army
| dato=
| besøksdato=3. mars 2019
| utgiver=[[Encyclopædia Britannica]]
| språk=en-UK
}}</ref><ref>{{cite web
|first=Michael
|last=Moran
|url=http://www.cfr.org/publication/10159/#4
|title=Terrorist Groups and Political Legitimacy
|work=[[Council on Foreign Relations]]
|date=16. mars 2006
|url-status=dead
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20091220030412/http://www.cfr.org/publication/10159/#4
|archivedate=20. desember 2009
}} {{Kilde www |url=http://www.cfr.org/publication/10159/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-03-03 |arkiv-dato=2008-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080509031137/http://www.cfr.org/publication/10159/ |url-status=yes }}</ref> 

Priština var i all hovedsak rolig inntil 1998, da det serbiske militæret angrep UÇK, og serbiske paramilitære grupperinger massakrerte sivile albanere i regionene rundt om i Kosovo.

Den 24. mars 1999 angrep NATO-landene Serbia med et bombetokt som varte til juni samme år.

Flere bygninger i sentrum av Priština ble også bombet av NATO, blant annet hovedkvarteret for det serbiske politiet ved shoppingsenteret Boro i Ramiz. Store deler av den albanske befolkningen flyktet, men vendte hjem igjen etter krigen. Mot slutten av krigen drev majoritetsbefolkningen serbere og rom-folk som den anklaget for å ha medvirket til overgrepene, ut fra deler av Kosovo.<ref>{{kilde www
|url=https://www.hrw.org/reports/1999/kosov2/
| tittel=Abuses against Serb and Roma in the new Kosovo
| dato=
| utgiver=[[Human Rights Watch]]
| språk=en-UK
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20000815215623/http://www.hrw.org/reports/1999/kosov2/
| arkivdato=2000-08-15
| url-status=live
}}</ref>

[[FN]] anslår at ca. {{formatnum:70000}} serbere ble drevet fra sine hjem. Enkelte som ble igjen, ble trakassert og utsatt for voldshandlinger.<ref>{{kilde www
|url=https://www.theguardian.com/world/1999/aug/12/balkans
| tittel=Pristina's Serbs flee in thousands
| dato=12. august 1999
| utgiver=[[The Guardian]]
| språk=en-UK
}}</ref>