Redigerer Pretorianergarden (avsnitt)

=== Den tidlige livvakten ===
Den opprinnelige gruppen var svært forskjellig fra den senere enheten som drepte keisere. Mens Augustus forstod behovet for å ha beskyttelse i [[Roma]]s malstrømmer, var han likevel nøye med å opprettholde republikkens tradisjoner i sitt regime. Derfor tillot han bare dannelsen av ni kohorter som opprinnelig var på 500 mann hver, men som etterhvert ble øket til 1000. Bare tre var samtidig i tjeneste i hovedstaden. Et mindre antall tilhørende kavalerienheter (''turma'') på 30 mann hver ble også organisert. Mens de nøytralt patruljerte palasset og betydelige bygninger, var de andre stasjonert i landsbyer rundt Roma. Disse individuelle kohortene utgjorde ingen trussel. Dette systemet ble radikalt endret med ankomsten av to pretorianer-[[prefekt]]er i år [[2 f.Kr.]], Q. Ostorius Scapula og Salvius Aper, selv om organiseringen og kommandostrukturen ble forbedret.

Augustus død [[19. august]] år [[14]] markerte slutten på den rolige pretorianergarden, den eneste perioden som enheten ikke brukte sin militære styrke til å spille en rolle i Romas politikk for å styrke sin egen agenda. Augustus ble den eneste keiseren som hadde pretorianernes fullstendige lojalitet. Etter hans død tjente pretorianerne det som var til deres eget beste. Den ambisiøse prefekten [[Lucius Aelius Sejanus]] brakte livvakten fra deres italienske forlegninger inn i selve Roma. I år [[23]] overbeviste Sejanus [[Tiberius Caesar Augustus|Tiberius]] til å bygge ''[[Castra Praetoria]]'' (pretorianernes leir) rett utenfor Roma. En av disse kohortene holdt vakt ved keiserens palass. Dermed var hele livvakten til keiserens disposisjon, men herskerne var i samme grad i pretorianernes nåde. Dette kom til syne i [[31]] da Tiberius ble tvunget til å støttet seg til sin egen ''cohors praetoria'' mot tilhengerne til Sejanus. Pretorianergarden viste seg å være trofast mot den aldrende Tiberius, men deres potensielle politiske makt var tydelig.

På slagmarken var pretorianerne likeverdige med hvilken som helst formasjon i den romerske hær. De ble sjelden brukt i de tidlige styrene, men var ganske aktive innen [[69]]. De kjempet godt i det første [[slaget om Bedriacum]] for [[Otho]]. Under [[Domitian]] og [[Trajan]] tok livvakten del i kriger fra [[Dacia]] til [[Mesopotamia]], mens de tilbrakte år ved det [[donau]]ske grenseområdet under [[Marcus Aurelius]]. Gjennom 200-tallet assisterte pretorianerne keiserne i forskjellige felttog.