Redigerer Prest (avsnitt)

== Katolske og ortodokse prester ==
Det [[den katolske kirke|katolske]] og [[den ortodokse kirke|ortodokse]] presteembetet er inspirert av den jødiske offerprest. Han må være [[ordinasjon|ordinert]] av en biskop, og ordinasjonen regnes som et pregende sakrament hvor den som prestevies inngytes en [[karisma|karisme]] eller nådegave. Denne nådegaven er av objektiv natur og ikke avhengig av subjektive egenskaper hos den enkelte prest. Ordinasjonen er livsvarig, men under visse omstendigheter kan en prest løses fra sine prestelige fullmakter eller fratas dem, såkalt [[laisering]]. I den katolske kirke skjer det ofte at prester laiseres fordi de ønsker å gifte seg. Prestens mest sentrale funksjon er å forvalte [[sakrament|sakramentene]]. I forhold til andre sakramenter har prestene også en spesiell stilling: Det skal ordinært være en prest som forretter ved [[dåp]] og [[sykesalving]].  I den ortodokse kirke kan kun en prest eller biskop forrette ved [[konfirmasjon]] (i den katolske kirke forretter normalt en [[biskop]] ved konfirmasjon, men biskopen kan under særlige omstendigheter gi denne fullmakten til en prest, og kun en prest eller biskop kan høre [[skriftemål]]. Ektevigsel er derimot et sakrament som forrettes av brudeparet selv, idet den sakramentale og ekteskapskonstituerende handling her består i det livslange løfte brud og brudgom gir hverandre. Prestens rolle er her som vigselsmann, men ektevigselen vil ofte også være ledsaget av en brudemesse, dvs en messe med [[nattverd]]. 

Katolsk teologi har et tredelt embete: [[diakon]], prest og biskop. For å bli prest må man først vigsles til diakon og for å bli biskop må man først være vigslet diakon og prest.  

Det finnes også uavhengige kirker med et katolsk syn på presteembetet. Presteembetet er forbeholdt menn. I den ortodokse kirke og i de orientalske katolske kirker kan gifte menn prestevies, men ugifte menn som ordineres kan ikke gifte seg etter ordinasjonen (dette gjelder også de som blir enkemenn etter ordinasjonen). I den romersk-katolske kirke kan ordinært kun ugifte menn ordineres til prest. Unntak gis i enkelttilfeller for gifte menn som har vært prester i en ikke-katolsk kirke, men disse kan ikke bli [[sokneprest]]er. 

=== Sekular- og ordensprester ===
Det skilles mellom sekularprester, som har sin ordinasjon knyttet til et bestemt bispedømme og står under den lokale biskops tilsyn, og ordensprester som er tilknyttet munke-/ordensvesenet, og hvor tilsynet ligger hos den øverste ledelse i den enkelte orden.

=== Pregende sakrament ===
Presteordinasjonen regnes i Den katolske kirke som et pregende sakrament. Dette betyr at den ikke kan gjentas. En katolsk prest som fratas eller løses fra sine prestelige fullmakter, er følgelig fortsatt prest selv om han ikke praktiserer som det. Sakramenter som han forretter uten fullmakt vil like fullt være gyldige. Dersom en person som er i dødsfare ønsker å [[skriftemål|skrifte]] til en avsatt prest vil dette være både lovlig og gyldig etter katolsk kirkerett og teologi.