Redigerer Pressestøtte (avsnitt)

===Historikk===
[[Per Bortens regjering|Regjeringen Borten]] opprettet i [[1966]] en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med [[NTB]]-[[redaktør]] [[Oddvar Hellerud]] som leder. Komiteens innstilling («Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse») ble levert året etter. Uttrykket «differensiert presse» har siden vært merkelappen på pressestøtten. At leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Bak lå også en holdning om at det var positivt med flere konkurrerende aviser.

Bortens regjering la saken fram for [[Stortinget]] og det var bare [[Høyre]] som var motstander av forslaget da saken ble debattert i [[14. januar]] [[1969]]. En forutsetning lå til grunn og det var at staten ikke skulle stille krav til avisenes innhold. Rent objektive vilkår skulle ligge til grunn for tildelingen. Alt i 1969 ble den første pressestøtten betalt ut, tilsammen 3,7 millioner kroner. Beløpets størrelse steg imidlertid raskt.

De første tankene om å få innført pressestøtte kom fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 %, mens høyrepressens andel var 19,5 %. Dette bildet ble ytterligere forskøvet de neste årene, dels fordi høyreavisene var mindre i volum og derfor fikk en lavere støtte. Flere høyreaviser gikk dessuten inn, mens arbeideravisene klarte å overleve, noe som også bidro til skjevfordelingen.