Redigerer Presesjon (avsnitt)

=== Aksial presesjon (presesjon av jevndøgn) ===
[[Fil:Earth precession.svg|thumb|right|Jordens presesjon.]]
Aksial presesjon er bevegelse av rotasjonsaksen for et astronomisk legeme, hvor aksen sakte sporer ut en kjegle. I tilfelle med [[Jorden]] er dette også kjent som ''presesjon av jevndøgn'' eller ''presesjon av ekvator''. Dens rotasjonsakse heller omkring 23,5° i forhold til [[Normal (geometri)|normalen]] til solbanen, men aksen preseserer med en [[periode]] på ca. 25&nbsp;800 [[år]]. Det betyr at himmelens nordpol og sørpol, samt [[himmelekvator]], ser ut til å flytte seg i forhold til [[fiksstjerne]]ne i løpet av århundrene.

Sagt på en annen måte, forårsaker rotasjonen og presesjonen at himmelpolen i løpet av {{formatnum:25800}}&nbsp;år beskriver en sirkel rundt solbanen. Dette innebærer at [[Nordstjernen]] ikke var nordstjerne da egypterne bygget pyramidene for ca. {{formatnum:5000}}&nbsp;år siden, og at den heller ikke vil være nordstjerne en gang i fremtiden. Alle stjerneposisjoner endres langsomt pga. presesjonen, og det er derfor nødvendig å føre posisjonene i stjernekatalogene til et bestemt år. 

Presesjonen har også betydning for [[vårjevndøgn]]ets plassering fordi vårjevndøgnet er avhengig av himmelekvatorens beliggenhet. I antikken befant vårjevndøgnet seg i [[stjernebilde]]t [[Væren]], men i dag er det flyttet langt inn i [[Fiskene]]. I fremtiden vil det komme til å befinne seg i [[Vannmannen (stjernebilde)|Vannmannen]] (''[[Vannmannens tidsalder]]'') osv. 

Vestlig [[astrologi]] tar utgangspunkt i vårjevndøgnet ved inndelingen av [[ekliptikken]] i [[dyrekretsen|stjernetegn]]. Presesjonen fra antikken frem til i dag har betydd at det ikke er overrensstemmelse mellom stjernetegnene og de synlige stjernebildene på himmelen som tegnene opprinnelig ble oppkalt etter. Denne forskjellen blir større i fremtiden, og først om {{formatnum:20000}}&nbsp;år vil stjernetegn og stjernebilder igjen "passe sammen".