Redigerer Povel Pedersson Paus (avsnitt)

==Virke som prest==

Allerede i 1649, rundt 24 år gammel, var han oppført i kontribusjonsregnskapene som sogneprest i [[Hjartdal]]. I august 1661 var han en av de 87 representantene for den norske geistlige [[stand]]en som undertegnet [[Enevoldsarveregjeringsakten]], [[Danmark-Norge]]s nye [[forfatning]]. Han førte i sitt [[signet]], bl.a. på Enevoldsarveregjeringsakten, en speilvendt [[vaktsom trane]].<ref name=Tønnesen />

[[File:Ms.4 744 b Paus - håndskrift fra 1653 i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling, minnedikt på latin forfattet av sogneprest Povel Pedersson Paus til minne om faren Peder Povelsson Paus, prost i Øvre Telemark.jpg|thumb|''[[Peder Povelsson Paus#In memoriam Domini Petri Pavli|In memoriam Domini Petri Pavli]]'', Povels sørgedikt over faren]]
Etter gammel tradisjon i Hjartdal var Povel en svært lærd og tenksom personlighet, og underviste selv sine barn i bl.a. [[latin]]. [[Magnus Brostrup Landstad]] kaller ham «en from og hæderværdig prest» som hadde en hard tørn med sine mindre gudfryktige sognebarn i Hjartdal:

{{Sitat|Det gjorde Hr. Pál meget ondt at hans Menighed var saa ugudelig. Det fortælles at han havde for Skik hver Aften efter at Solen var gaaet ned at færdes paa Kirkegaarden. Der gik han frem og tilbage, op og ned i dybe Tanker, eller stod stille med bøiet Hoved og Hænderne korslagte over Brystet. Naar man spurgte ham hvorfor han gjorde dette, svarede han, at han bad for alle de Afdøde Sjæle, som brændte i [[Skjærsilden]]. Da han ikke havde Lov til at læse [[Rekviemmesse|Sjælemesse]] for dem længere inde i Kirken, maatte han gjøre det udenfor, og det kunde ret høilig behøves, mente han.|[[Magnus Brostrup Landstad]], ''Gamle Sagn om Hjartdølerne''<ref name=Landstad />}}

[[Jon Lauritz Qvisling|J.L. Qvisling]] kommenterer at det var «et merkværdigt [[Katolisisme|katholicerende]] træk, dobbelt merkværdigt i denne strengt orthodoxe tid. Men heri udtaler sig vel snarere den katholicerende almues opfattelse af, hvad den saa, end prestens egne tanker. Dog kan i saa tilfælde hr. Povel neppe have været nogen udpræget antipapistisk lutheraner».<ref name=Qvisling1906 />

Povel Paus skrev det [[latin]]ske sørgediktet ''[[Peder Povelsson Paus#In memoriam Domini Petri Pavli|In memoriam Domini Petri Pavli]]'' (Til minne om herr Peder Povelsson) om faren i 1653. Originalen hang i [[Kviteseid gamle kirke]] – der faren virket som prest og er begravet under kirkegulvet øverst i [[kor (arkitektur)|koret]] – fra 1653 til 1830-årene da salmedikteren og folkeminnesamleren [[Magnus Brostrup Landstad]] ble sogneprest i Kviteseid og tok vare på diktet. Landstads enke overlot senere originalen til universitetetsbiblioteket, og det er nå i [[Nasjonalbiblioteket]]s håndskriftsamling med signatur Ms.4° 744: B. Diktet er gjengitt i latinsk original og norsk oversettelse i [[S. H. Finne-Grønn]]s bok ''Slekten Paus'', der [[Andreas Emil Erichsen]] og [[Alf Torp]] har bistått med rekonstrueringen av de defekte partiene.{{Sfn|Finne-Grønn|1943|s=18–21}}

[[File:Aase Povelsdatter Paus.jpg|thumb|left|Datteren Aase Povelsdatter Paus (1658–1713)]]
Han ble gift omkring 1653 med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra Skien. Trinepol var «en af de mest fremragende familier i Skien i første halvdel af det 17. aarh. og noget udover»;<ref name=Blom1904 /> hun var datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier [[Cornelius Jansen Trinepol]] og 1. hustru Anne Iversdatter. Anne Iversdatter var datter av trelasthandler og rådmann i Skien [[Iver Christensen]] og Margrethe von Ansbach, datter til [[Jørgen von Ansbach]]. Cornelius Trinepol var sønn av borgermester i Skien Jan Trinepol (d. 1660). Povel og Ingrid hadde ti barn; av dem ble sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus|Hans Paus]] (1656–1715) og sorenskriver i Øvre Telemark [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723) begge stamfedre for en stor etterslekt. Infanterikaptein Mathias (Mads) Paus etterlot seg to døtre.<ref name=Finne-Grønn1943 /> Sønnen Johannes Paus var lensmann i Hjartdal fra 1697; han ble kalt «Hjartdalshøvdingen» allerede i sin levetid og det gikk mange sagn om ham i Hjartdal.<ref name=Landstad /><ref name=Nordbø1928 /> Povel Pedersson Paus var bl.a. tipp-tipp-tipp-oldefar til [[Henrik Ibsen]].<ref name=Nygaard2013 />

Povel Paus ser ut til å ha hatt et nært forhold til sin kollega [[Sakarias Jonsson Skancke]], og de både døpte og viet hverandres barn.

Navnekulturen var i endring blant de høyeste samfunnslagene i Norge i Povels levetid, og bruk av faste slektsnavn ble særlig mot slutten av 1600-tallet mer vanlig blant prester og embetsmenn, og etterhvert enkelte borgere. Allerede hans far og onkel hadde slektsnavnet Paus, som en orasjon forfattet av fetteren Anders Paus ved [[Universitetet i Franeker]] i 1644 viste,{{Sfn|Finne-Grønn|1943|s=17}}<ref name=Paus1644 /> men ble likevel normalt kalt ved fornavn, patronym og i skrift gjerne hjemstavnsnavn. Povel brukte selv delvis bare patronym, eventuelt med tilnavnet Wind(ius) («vinjeværingen») etter fødestedet, og delvis slektsnavnet Paus. Han ble immatrikulert ved Københavns Universitet under navnet ''Paulus Petri Windius''.<ref name=Finne-Grønn1943 /> På signetet hans, bl.a. brukt på Enevoldsarveregjeringsakten, er han kalt ved det latiniserte navnet ''Povlus Petri Win'' (som skal forstås som «Povel Pedersson av Vinje», i betydningen «fra Vinje»), i tråd med eldre navneskikk. I Titus Bülches manntall fra 1664 kalte han seg ''Povel Pedersen Wind''. Navnet Povel (Paul) Peders[søn] Paus (Paüs) er brukt flere ganger i kirke- og fogderegnskap, og i «Hierdals Kirchestoll» er han kalt ''Povel Pedersøn Wind'' i 1662, ''Povel Peders. Paüs'' i 1673 og ''Paul Peders. Paüs'' i 1679 og i dødsåret 1682.{{Sfn|Nordbø|1928|s=98}} I dagligtale i Hjartdal ble han bare kalt «[[Herre#Tiltaleformen herr i Norge|herr]] Pál».<ref name="Landstad" />

Han døde i 1682 på Hjartdal prestegård og ble begravet 20. juni 1682 i Hjartdal.<ref name=Finne-Grønn1943 />