Redigerer Poul Schlüter (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
=== Ungdomspolitikk og Folketinget ===
Schlüter ble tidlig involvert i politisk arbeid, og som gymnasiast var han formann i Haderslev [[Konservativ Ungdom]]. Videre var han formann i Konservativ Ungdom og medlem av Konservative Folkepartis hovedstyre 1952–1955, medlem av ungdomkommisjonen og dens forretningsutvalg i 1950 samt delegat til [[World Associations of Youth]]s verdenskongresser i 1951 og 1954. Som 24-åring ble han i 1953 nominert som konservativ kandidat til [[Folketinget]] fra Sønderjylland. Schlüter deltok i [[Junior Chamber International|Junior Chamber]]s internasjonale arbeid, deriblant som formann i Junior Chamber Denmark i 1961 og visepresident i Junior Chamber International i 1962.

Fra 1964 til 1971 var han valgt til Folketinget fra den sønderjyske storkretsen, som offisielt het Haderslev med flere amters amtskrets. Fra 1971 til 1994 var han valgt fra [[Københavns amt]]skrets.<ref name="ft" />

I årene som fulgte hadde han verv som delegat til [[FN]]s generalforsamling i 1965, formann i Dansk Samråd for Forenede Nationer 1966–1968, medlem av det utenrikspolitiske utvalg, av radiorådet og dettes programutvalg i 1968, medlem av [[Europarådet]] 1971–1974, leder av Danmarks delegasjon til [[Nordisk råd]] samt medlem av Nordisk råds presidium 1978–1979. I 1966 var han kandidat til vervet som [[borgermester]] i [[Gladsaxe kommune]], som utfordrer til den sittende [[Erhard Jakobsen]], men til tross for konservativ fremgang ble Jakobsen sittende med støtte fra [[Socialistisk Folkeparti]]. Schlüter var imidlertid viseborgermester i kommunen frem til 1971.

I begynnelsen av 1970-årene ble Konservative Folkeparti svekket av en intern maktkamp om partiets ledelse og politikk; fremst i spliden stod formann [[Erik Haunstrup Clemmensen]] og politisk leder [[Erik Ninn-Hansen]].<ref name="Historie 1961-1980" /> Ved folketingsvalgene i [[folketingsvalget i Danmark 1973|1973]] og [[folketingsvalget i Danmark 1975|1975]] gikk partiet tilbake med henholdsvis 15 og 6 mandater (til henholdsvis 16 og 10 mandater) og nådde et historisk bunnivå med 5,5&nbsp;% av stemmene i 1975. Våren 1974 ble striden avsluttet med at hovedpersonene avtalte å forlate sine verv. Schlüter, som igjen hadde vært medlem av hovedstyret siden 1971, overtok begge verv og forble i dem inntil 1993, med unntak av avløsningen som partiformann ved [[Ib Stetter]] i perioden 1977–1981. Konservative Folkeparti var sterke tilhengere av dansk [[Det europeiske fellesskap|EF]]-medlemskap i 1973 og var særlig opptatt av den økonomiske krisen som rammet Danmark i 1970-årene.<ref name="Historie 1961-1980" />

=== Statsminister ===
[[Fil:Prime Ministers Session - World Economic Forum Annual Meeting 1983 (European Management Symposium).jpg|thumb|Schlüter med kolleger i [[Verdens økonomiske forum]] i 1983. {{Byline|Verdens økonomiske forum}}]]
[[Fil:Schluter, Andrews Air Force Base, 1982.JPEG|thumb|Schlüter på besøk i USA i 1982. {{Byline|U.S. Department of Defense, VIRIN: DF-SC-83-10343, opphavsperson SGT Michael Tyler}}]]

I [[folketingsvalget i Danmark 1981|1981]] innkasserte de ikke-sosialistiske partiene svært oppløftende resultater, for Konservative Folkepartis vedkommende med 14,5&nbsp;% av stemmene og 26 mandater. Schlüter dannet regjering sammen med Venstre, [[Centrum-Demokraterne]] og [[Kristeligt Folkeparti]] i 1982. I [[folketingsvalget i Danmark 1984|1984]] gjorde partiet sitt hittil beste valg med 23,4&nbsp;% av stemmene og 42 mandater.

Schlüter hadde en praktisk inngang til politikk. Da Det Konservative Folkeparti vant folketingsvalget i 1984, sa han at «visst er jeg konservativ, men ikke så mye at det gjør noe».<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/ikke-saa-konservativ-det-gjorde-noget|tittel=Poul Schlüter er død: Han var ikke så konservativ, at det gjorde noget|besøksdato=2021-05-29|dato=2021-05-28|fornavn=Tim|etternavn=Knudsen|språk=da|verk=Kristeligt Dagblad}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.berlingske.dk/content/item/1566523|tittel=Tidligere statsminister Poul Schlüter er død – 92 år|besøksdato=2021-05-29|dato=2021-05-28|språk=da|verk=Berlingske.dk}}</ref>

I Schlüters regjeringstid sank arbeidsledigheten frem til 1988, [[handelsbalanse|handels]]- og [[betalingsbalanse]]n ble bedret, mens [[rente]]ne og [[inflasjon]]en ble halvert og stabilisert.<ref name="SNL Danmark 1980-" /> I 1991 ble det også gjennomført en generell senking av inntektsskatten. Den økonomiske politikken ble preget av mange kompromisser, ettersom Schlüter styrte gjennom en nesten sammenhengende parlamentarisk krise.<ref name="SNL Danmark 1980-" /> I ettertid blir Schlüter husket for sin pragmatiske orientering, i denne forbindelse også for uttalelsen om at «ideologi er noget bras.»<ref name="Information" />

Fra 1984 sank regjeringspartienes oppslutning ved hvert valg, og i 1988 fortsatte Schlüter som statsminister for en regjering utgått av Det Konservative Folkeparti, Venstre og Radikale Venstre. Etter [[folketingsvalget i Danmark 1990|valget i 1990]] trakk Radikale Venstre seg ut, men regjeringen fortsatte som en topartiregjering frem til den gikk av i 1993 på grunn av høyesterettsdommer [[Mogens Hornslet]]s rapport om tamilsaken. Schlüter var da den lengstsittende danske statsminister siden [[Thorvald Stauning]]. Tidligere justisminister Erik Ninn-Hansen ble i [[riksrett]] i 1995 funnet skyldig i en ulovlig stans i familiegjenforeninger for [[tamiler]] i årene 1987–1989.<ref name="SNL Danmark 1980-" /> Også senere justisminister [[H.P. Clausen]] og statsminister Schlüter ble kritisert for å ha gitt Folketinget villedende og uriktige opplysninger.<ref name="SNL Danmark 1980-" />

=== Senere politisk virke ===
Etter regjeringens avgang i 1993 valgte Schlüter også å trekke seg som politisk leder og formann i Konservative Folkeparti. Året etter utløp mandatperioden i Folketinget, hvor han ikke søkte gjenvalg, og han ble i stedet valgt til Europaparlamentet med et rekordhøyt stemmetall sommeren 1994. Han var visepresident i parlamentet frem til 1997, og i 1999 gav han seg også her.