Redigerer Postumus (avsnitt)

== Styre ==
[[Fil:Postumus Treves aureus 268 gold 7400g.jpg|thumb|left|[[Aureus]] (gullmynt) av Postumus, 268, [[Trier|Treves]] ([[Trier]]), gull 7.40g.]]
Postumus ble umiddelbart anerkjent som keiser i [[Gallia]] (unntatt for [[Gallia Narbonensis]]),<ref name="Potter, pg. 257" /> de to germanske provinsene,<ref name="Southern, pg. 98" /> og [[Raetia]].<ref name="Polfer" />  Ved [[261]] hadde også [[Romersk Britannia|Britannia]] og [[Hispania]] anerkjent ham som keiser.<ref name="Southern, pg. 98" /> Han etablerte sin hovedstad ved [[Colonia Claudia Ara Agrippinensium]] og fortsatte deretter med å opprette så mye av de tradisjonelle romerske lovmessige og forfatningsmessige strukturene som mulig.<ref name="Southern, pg. 97">Southern (2001), s. 97</ref>  Bortsett fra posisjonen som romerske keiser, tok han også posisjonen som [[Romersk konsul|konsul]] sammen med en kollega, Honoratianus.<ref name="Potter, pg. 260">Potter (2004), s. 260</ref>  Som hans forgjengere som keisere, ble han [[pontifex maximus]] av staten<ref name="Potter, pg. 260" /> og tok [[tribun]]al makt hvert år.<ref name="Southern, pg. 97" />  Han etablerte [[Det romerske senat|senat]]<ref name="Polfer" /><ref name="Canduci88" /> og en [[Pretorianergarden|pretorianergarde]].<ref name="Southern, pg. 98" /> Ved å vurdere hans maktbase, synes det som om de fremste medlemmene av Postumus’ administrasjon var av opprinnelse fra nordlige Gallia, og faktisk ble hele administrasjonen raskt gallisk i sitt vesen.<ref name="Potter, pg. 261">Potter (2004), s. 261.</ref> Både [[Victorinus]] og [[Tetricus I]], viktige medlemmer av regjeringen, kom fra denne regionen.<ref name="Potter, pg. 261" />

Postumus framstilte seg selv som Gallias gjenoppretter (''Restitutor Galliarum'') og den som brakte sikkerhet til provinsene (''Salus Provinciarum'') på noen av de mynter han preget;<ref name="Southern, pg. 98" /> før 10. desember 261 tok han også tittelen ''Germanicus maximus'', en tittel han gjorde krav på etter vellykket å ha forsvart Gallia mot germanske [[barbar]]er.<ref name="Polfer" /> Hans hovedmål i kle seg i [[purpur]], kongefargen, synes å være å forsvare og sikre grensen mot Rhinen og det omliggende området, en oppgave han utførte med kraft, og som han ble beundret for av samtidens forfattere som erklærte at han nettopp hadde gjeninnført den sikkerhet som hadde eksistert tidligere.<ref name="Southern, pg. 98" /> Så suksessfull var han i oppgaven som fredsbevarer at de mynter som ble preget av ham var av bedre kvalitet og med høyere andel edelt metall enn de mynter som ble preget av Gallienus.<ref name="Southern, pg. 118">Southern (2001), s. 118</ref> Etter å ha tilbrakt fire år med presse [[frankere]] ut av Gallia, rekrutterte han frankiske tropper for å slåss mot andre frankere, antagelig spredt innenfor eksisterende romerske hærenheter.<ref>Southern (2001), s. 217</ref>

Det er fortsatt betydelig akademisk diskusjon om hva som var hans endelig mål, om han hadde til hensikt å velte Gallienus og ta makten også i Roma, eller om han var tilfreds med å herske over de vestlige provinsene.<ref name="Southern, pg. 98" /> Helt fra begynnelsen av hans bemektigelse av makten, gjorde Postumus det klart at han ikke hadde noen hensikt å gå mot Roma og at hans prioritet var Gallia.<ref name="Polfer" /> Postumus' maktbase var Gallia og hans hovedanliggende var å forsvare Rhingrensen. Om han marsjerte mot Gallienus, ville han utsette sitt hovedområde for angripende germanske stammer, men også utsatt for andre mulige usurpatorer. Kanskje han håpet å oppnå en form for offisiell anerkjennelse fra Gallienus, men det synes ikke som hans utgangspunkt var å opprette et adskilt «Galliarum imperium».<ref name="Polfer" />

I fire år hadde Gallienus vært for distrahert av germanske invasjoner og av andre usurpatorer i øst for å kunne ha oppmerksomhet til situasjonen for hans nord og vest.<ref name="Potter, pg. 263">Potter (2004), s. 263</ref> Det endret seg i 265 da Gallienus dro ut med en hær for å beseire Postumus.<ref name="Potter, pg. 263" /><ref name="Southern, pg. 100" /> Etter en del suksess innledningsvis, feilet hans første forsøk da Postumus greide å unnslippe fra en vaklende posisjon grunnet uforsiktighet fra Gallienus' kavalerikommandant Aureolus, noe som førte til Aureolus’ degradering og til sist forvisning av Gallienus i 267.<ref name="Southern, pg. 100">Southern (2001), s. 100</ref><ref name="Canduci89">Canduci (2010), s. 89</ref> Et andre forsøk, ledet av Gallienus selv, synes å ha fått militært overtak over Postumus, men mens Gallienus beleiret en by i Gallia (antagelig [[Trier|Augusta Treverorum]]),<ref name="Southern, pg. 100">Southern (2001), s. 100</ref> ble han såret og tvunget til å trekke seg tilbake. Etter hans mislykkede forsøk på å fjerne Postumus ble han opptatt med andre kriser i riket og fikk ikke nye muligheter til å utfordre Postumus igjen.<ref name="Polfer" /> Gallienus klarte uansett å vri kontrollen over [[Raetia]] fra Postumus i løpet av disse årene.<ref name="Southern, pg. 100">Southern (2001), s. 100</ref>

[[Fil:Postumus aureus in a pendant.jpg|thumb|Aureus av Postumus, innenfor en [[pendang]]]]
Ved slutten av [[265]] kunne Postumus' mynter med stolthet annonsere hans serier over Gallienus, og festivalene feiret hans ''[[quinquennalia]] '' inn i det kommende året. Svært lite plaget hans rike i [[267]], men en brå forringelse av myntene i [[268]] indikerer at Postumus må ha møtt økende vanskeligheter internt, noe som resulterte i behovet for å øke utbetalingene til en økende misfornøyd hær.<ref name="Polfer" />

I [[268]] fikk Postumus en gyllen mulighet til å bevege seg mot Gallienus da dennes general Aureolus, som hadde kommandoen av [[Mediolanum]], åpent byttet side og allierte seg med Postumus.<ref name="Potter, pg. 263" /> Byen Mediolanum ([[Milano]]) ville ha vært nødvendig for Postumus om han planla å marsjere mot Roma. Men uansett årsak, greide ikke Postumus å gi støtte til Aureolus som ble beleiret av Gallienus.<ref>Southern (2001), s. 106</ref><ref name="Canduci89" />  Før slutten av sommeren 268 førte hendelsene ved Mediolanum at Gallienus ble myrdet, at Aureolus fikk et nederlag, og at [[Claudius II]] kom på tronen.<ref>Potter, p. 264</ref>  Det utløste også en rekke hendelser som kom til føre til slutten for Postumus’ styre i Gallia.