Redigerer Postdoktor (avsnitt)

==Ulike typer postdoktorstillinger i Norge og internasjonalt==

Ulike typer postdoktorstillinger er langt vanligere i USA enn i Europa, men de siste tiårene har europeiske land i ulik grad kopiert den amerikanske ordningen. Det er likevel store forskjeller i stillingsbetegnelser, ansettelsesforhold, antall postdoktorer og hvordan slike stillinger brukes. En ordning med postdoktorstipend ble i Norge innført av forskningsrådene på 1980-tallet, og i 1998 fikk lærestedene rett til selv å opprette postdoktorstillinger. Internasjonalt er Norge et av de land som har gått lengst i retning av å formalisere postdoktornivået.<ref name="NIFU">[http://www.nifustep.no/norsk/publikasjoner/postdoktorordningen Postdoktorordningen. NIFU Skriftserie, 37 2003] {{Wayback|url=http://www.nifustep.no/norsk/publikasjoner/postdoktorordningen |date=20060114074753 }}</ref> I Norge ansettes postdoktorer med stillingsbetegnelsen postdoktor, som har stillingskode 1352. Internasjonalt varierer de formelle titlene for personer med denne type stillinger, og nivået kan også variere. Norske postdoktorstillinger ligger nivåmessig i den øvre enden av skalaen siden norske postdoktorer regnes som vitenskapelig ansatte i større grad enn andre land. I USA er ''postdoctoral fellow'' en stilling man har for å kvalifisere seg med sikte på å oppnå stilling som ''assistant professor'' (universitetslektor). Den norske postdoktortittelen oversettes vanligvis til engelsk som regel som ''postdoctoral fellow'', men har tidligere også blitt oversatt som ''senior research fellow'' (''research fellow'' er den normale oversettelsen av doktorgradsstipendiat). Noe av årsaken til diskrepansen i bruken av postdoktorbetegnelsen i Norge og USA er at selve doktorgraden, særlig på 1900-tallet, ble brukt svært ulikt i de to systemene; i USA var doktorgraden inngangsbilletten til en vitenskapelig karriere, mens i Norge fylte andre grader denne rollen og doktorgraden var lenge en grad som allerede veletablerte akademikere tok.