Redigerer Porta Esquilina (avsnitt)

== Historie ==
I republikansk tid var det sandgrøfter foran porten<ref>[[Marcus Tullius Cicero]], ''Pro Cluentio'' 37: ''Asuvius autem brevi illo tempore, quasi in hortulos iret, in harenarias quasdam extra portam Esquilinam perductus occiditur''.</ref> og enklere gravsteder,<ref>[[Horats]], ''Satirer'' 1, 8, 8–10: ''huc prius angustis eiecta cadavera cellis | conservus vili portanda locabat in arca; | hoc miserae plebi stabat commune sepulcrum''.</ref> frem til utgangen av 1.århundre f.Kr. [[Gaius Cilnius Maecenas|Maecenas]] lot anlegge omfangsrike parkanlegg her, ''horti Maecenates'', og etter hans død ble de keiserlig eiendom. På dette tidspunkt var byporten etter alt å dømme forfalt allerede. [[Augustus]] reparerte den, likesom andre byporter også ble reparert. I 262 ble det ved en innskrift<ref>CIL 6, 1106 (''[[Inscriptiones Latinae selectae]]'' 548): ''Gallieno clementissimo principi cuius invicta virtus sola pietate superata est et Saloninae Sanctissimae Aug(ustae) | Aurelius Victor v(ir) e(gregius) dicatissimus numini maiestatique eorum''.</ref> gjort til æresbue for [[keiser Gallienus]], og den er også kjent for ettertiden under Gallienus' navn. Den opprinnelige augusteiske innskrift på dens [[attika (arkitektur)|attika]] ble slettet. Den omtrent kvadratiske bygget av [[Romersk travertin|travertin]] fra [[Tivoli (Italia)|Tivoli]] hadde ved siden av den store portbuen også to små sidegjennomganger. De forsvant i meddelalderen, men hoveddelen er blitt stående (høyde: 8,80 m; bredde: 7,30 m; dybde: 3,50 m).