Redigerer Porsgrunds Porselænsfabrik (avsnitt)

== Produksjonen ==
[[Fil:Kaffeservise - Porsgrunds Porselænsfabrik - NMK.2018.0396 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Porsgrund Porselæn [[kaffeservise]], produsert i ca. 1890. Ukjent designer.{{byline|[[Nasjonalmuseet]]/Frode Larsen}}]]
[[Fil:PP dekor 1354 modell 1111.jpg|mini|Riflet [[middagsservise]] fra Porsgrunds Porselænsfabrik, dekor 1354 modell 1111, ca. 1895.{{byline|[[Nasjonalmuseet]]/Frode Larsen}}]]
Før en gjenstand kan modelleres og produseres, må den skapes. Det skjer ved designeravdelingen, som tegner gjenstandene. Deretter går oppdraget videre til modellavdelingen, der det lages modeller av hver gjenstand etter tegningene fra designeravdelingen. Den første prøven lages for hånd. Deretter lages det gipsformer til hver gjenstand. Ei slik form kan veier opptil 110 kg og tåler cirka 70 gangers bruk.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

Å fabrikkere porselen er en omstendelig prosess som går igjennom mange stadier. Prosessen starter i slemmeriet, der råstoffet blandes. Dette har på forhånd blitt til et fin mellignende substans. Kvarts og feltspat kommer fra Norge, men norsk leire holder ikke høy nok renhet, så dette importeres normalt fra [[England]] eller [[Tsjekkoslovakia]]. Melet blandes med vann til en slags tyntflytende «søle». Deretter fjernes vannet fra blandingen, som til slutt blir til ei pølselignende masse for videre bearbeiding. Disse pølene havner enten i dreieriet eller støperiet, avhengig av hva det skal bli. I dreieriet formes sirkulære objekter, som skåler. tallerkener, runde boller og fat med mer, mens andre formasjoner støpes i gipsformer i støperiet. Ferdig formede objekter sendes til brenning i brenneriet, der gjenstandene brennes to ganger.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

I første brenning står gjenstandene i ovnen i i timer ved cirka {{nowrap|900 °C}}, hvoretter de kontrollers, stemples og glaseres. De glaserte produktene brennes andre gang i cirka 11,5 timer ved en temperatur på cirka {{nowrap|1 400 °C}}. Etter andre gangs brenning må kanten gjenstanden har stått på under brenning slipes og poleres, hvoretter de gjennomgår en ny kontroll. Gjenstander som ikke er tilnærmet perfekte vrakes. Deretter havner gjenstander som har bestått den siste kontrollen på et såkalt hvitvarelager, hvor de blir stående til de skal dekoreres eller pakkes.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

Gjenstander dekoreres enten ved såkalt underglasur, overglasur eller isglasur. Ved underglasur dekoreres gjenstandene mellom første og annen gangs brenning, før glasur påføres. Forskjellen på overglasur og isglasur er at enkelte pigmenter ikke tåler å bli brent ved høyere temperaturer enn cirka {{nowrap|830 °C}}. Da kalles prosessen overglasing, mens den kalles isglasering når pigmentene brennes ved cirka {{nowrap|1 260 °C}}. I begge tilfeller dekoreres gjenstandene etter annen gangs brenning. Gjenstander som har blitt dekorert med såkalt polergull (24 karat) må poleres etter siste brenning, siden gullet mattes i brenneprosessen.<ref name="Halvorsen & Larsen (1997)"/>

<gallery>
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WB_40632.jpg|Porsgrund Porselænutsalg Exter{{byline|A. B. Wilse, 1933}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WB_40631.jpg|Porsgrund Porselænutsalg Exter{{byline|A. B. Wilse, 1933}}
URN_NBN_no-nb_foto_NF_WB_40093.jpg|Porsgrund Porselæn Kaffeservice{{byline|A. B. Wilse, 1933}}
</gallery>