Redigerer Poppers kvantemekaniske eksperiment (avsnitt)

== Poppers ulike forslag til eksperiment ==
[[Fil:Popper-experiment-2.png|thumb|Skisse av Poppers kvantemekaniske eksperiment (i versjonen fra 1982). Popper forutsa at spredninga av sammenfiltra partikler ville være større bak den smale spalten A enn bak den større spalten B. {{byline|Tabish Qureshi}}]]
Popper publiserte sitt første kvantemekaniske tankeeksperiment i [[1934]],<ref>Popper ([[#p34a|1934a]]; [[#p34b|1934b]], avsnitt 77)</ref> men dette forslaget ble kritisert av [[Carl Friedrich von Weizsäcker|Weizsäcker]]<ref>v. Weizsäcker ([[#w34|1934]])</ref>, [[Werner Heisenberg|Heisenberg]]<ref>i form av et brev som nevnes i Poppers ([[#p59|1959]]) avsnitt 77 (første fotnote)</ref> og [[Albert Einstein|Einstein]]<ref>i form av et brev (datert 11. september 1935), som er gjengitt som faksimile i Poppers ([[#p59|1959]]) appendiks *xii</ref> for å være prinsipielt umulig. Popper innså feilen og trakk tilbake forslaget, men opprettholdt sin kritikk av København-tolkninga.<ref>Popper ([[#p59|1959]], app. *xi; jf. [[#p67|1967]]; [[#p71|1971]]; [[#p72|1972]], kap.&nbsp;8, §&nbsp;3; [[#p74|1974]], s.&nbsp;1137–1139; [[#p76|1976]], kap.&nbsp;18)</ref> Blant annet uttrykte han sin støtte til [[Einstein-Podolsky-Rosen-argumentet|argumentet som Einstein publiserte]] i [[1935]]<ref name="ReferenceA"/> og som «har slående likheter» med Poppers forslag.<ref>Jammer ([[#j74|1974]], s. 178); men alt tyder på at Einstein, Podolsky og Rosen utvikla argumentet sitt i 1935 uavhengig av Poppers argument i 1934 (jf. [[W.W. Bartley]]s fotnote&nbsp;20 til Popper, [[#p82a|1982a]], «Preface»)</ref>

Popper foreslo nye versjoner av eksperimentet i [[1981]] og [[1982]].<ref>Én versjon ble beskrevet av Garuccio, Popper & Vigier ([[#gpv|1981]]); en annen versjon av Popper ([[#p82a|1982a]], forordets avsnitt IX; [[#p82b|1982b]])</ref>. Senere fremhevet han ved flere anledninger betydninga av å få gjennomført et slikt eksperiment.<ref>Popper ([[#p85|1985]]; [[#p87|1987]]); Combourieu ([[#c92|1992]])</ref> I&nbsp;Poppers levetid ble det nye eksperimentforslaget kritisert ved et par anledninger,<ref>Bedford & Selleri ([[#bs85|1985]]); Sudbery ([[#s85|1985]]); Collett & Loudon ([[#cl87|1987]])</ref> men uten at det fikk Popper til å skifte mening.<ref>Popper ([[#p87|1987]])</ref>

Eksperimentet kan kort beskrives slik: Par av partikler (Popper foreslår [[positron]]er) som har interagert med hverandre, sendes ut i motsatt retning fra kilden. To skjermer A og B med spalter står i samme avstand på motsatte sider av kilden, og partikler som passerer gjennom spaltene registreres av sett av [[geigerteller]]e. Når begge spaltene gjøres smalere, øker spredninga av partiklene bak de to skjermene i tråd med [[Heisenbergs uskarphetsrelasjon]] (smalere spalter gjør bestemmelsen av posisjonen mer presis, altså blir bestemmelsen av [[bevegelsesmengde]]n mindre presis). Spørsmålet er hva som skjer når spalten i bare én av skjermene (A) gjøres smalere. Siden partikelparene har interagert før de ble sendt ut, er de «[[kvantesammenfiltring|sammenfiltra]]», og en forbedra posisjonsbestemmelse av den ene partikkelen i et par øker derfor også vår kunnskap om posisjonen til den andre partikkelen.
* Ifølge (Poppers forståelse av) København-tolkninga er den mindre presise bestemmelsen av bevegelsesmengden et resultat av vår ''kunnskap'' om partikkelen. Siden kunnskapen har økt, vil spredninga av partiklene også bak skjerm B øke, ''som om'' spalten i skjerm B også hadde blitt gjort smalere (men til tross for at den ikke ''har'' blitt gjort smalere).
* Ifølge Poppers hypotese er den mindre presise bestemmelsen av bevegelsesmengden et resultat av de ''statistiske egenskapene'' til et utvalg med partikler. Derfor øker partikkelspredninga bare bak skjerm&nbsp;A, mens partikkelspredninga bak skjerm B er upåvirka av hva som skjer med skjerm&nbsp;A.