Redigerer Poole (avsnitt)

== Historie ==
Området rundt Poole havn har vært bebodd i over 2000 år. Den [[keltere|keltiske]] folkestammen [[durotriger|durotrigene]] levde der i [[jernalderen]], med [[Wareham]] omkring 8&nbsp;km vestover som sitt kjerneområde. [[Poole-langbåten]], en ti meter lang båt laget av én enkelt eikestamme som er datert til [[295 f.Kr.]], er funnet i havnen. Antagelig var havnen grunnere dengang, og eventuelle bosetninger fra perioden ligger nå under vann. I de siste århundrene før den [[Romersk Britannia|romerske]] invasjonen flyttet kelterne fra sine bosetninger på åsrygger i nærheten, og ned til myrslettene i nord. Durotrigene drev antagelig handel med [[venetiere|venetierne]] i [[Bretagne]].

Poole var et av stedene hvor romerne steg i land under invasjonen i det [[1. århundre]]. De grunnla [[Hamworthy]], et område vest for dagens sentrum, og brukte havnen gjennom hele perioden de var i Britannia. 
 
Da [[normannere|normannerne]] invaderte i [[1066]] var Poole en liten fiskerlandsby. Da man begynte med eksport av [[Ull (tekstil)|ull]] over havnen vokste den raskt, og i [[1433]] fikk den status som ''[[Port of the Staple]]''. Det var da handelsforbindelser med områder fra [[Baltikum]] til [[Spania]]. På [[1600-tallet]] begynte man med transatlantisk handel og passasjertrafikk. På begynnelsen av [[1700-tallet]] var Poole en større og mer travel havn enn rivalen [[Bristol]]. I forbindelse med [[den industrielle revolusjon]] ble området urbanisert, og det ble blant annet oppført flere leiegårder. De fleste av disse ble revet i [[1960-årene]].

På begynnelsen av [[1800-tallet]] var ni av ti arbeidere engasjert i tilknytning til havnen. Etterhvert begynte trafikken å minske ettersom havnen er for grunn for moderne skip, og [[Liverpool]], [[Southampton]] og [[Plymouth]] tok over som de viktigste havner. Dette førte naturlig nok til en periode med høy arbeidsløshet.

Lenger ut i på 1800-tallet ble aktiviteten i havnen erstattet av [[turisme]]. Poole begynte igjen å vokse, og Bournemouth vokste opp rett ved. Byen ble sterkt skadet av bombing under [[den andre verdenskrig]], og senere byplanlegging har også ført til riving av mange gamle bygninger, men i sentrum er flere bevart. Blant dem er markedsbygningen fra [[1761]] og sir [[Peter Thompson]]s bygård fra [[1746]], tegnet av [[John Bastard]], samt bygninger fra middelalderen som har fått nye fasader.

Den 1. april 1997 ble byen en enhetlig myndighet.