Redigerer Pommern (avsnitt)

==Pommern som del av Polen, Danmark, Sachsen, Tyskland==
[[Fil:Pomeraniamap.png|miniatyr|Pommern i dagens Tyskland og Polen, nord for grensen markert med gult.]]
Navnet ''Pommern'' har selv [[kasjubisk]] (pommersk) opprinnelse, og er avledet av ''po more'', «landet ved sjøen». 

Fra cirka 1200 f. Kr til folkevandringstiden i det [[5. århundre]] var Pommern befolket av germanske stammer. I det [[7. århundre]] slo den vestslaviske ''pommerske'' eller kasjubiske stammen seg ned i området, og gav det dets navn. 

Pommeranerne kom i det [[10. århundre]] under innflytelse av sine kristne naboer – fra vest de tyske landsfyrstene ([[Sachsen]] fra cirka [[918]]) og de østmarkiske landgrevene ([[Brandenburg]] fra cirka [[1150]]), begge deler av det [[tysk-romerske rike]], og fra sydøst de polske [[piastiske dynasti|piasthertugene]] (fra cirka [[970]]). Piastene erobret hele Pommern mellom [[Oder]] og [[Wisła]]s munninger i år [[979]] og innlemmet det i sin [[polanerne|polansk-piastiske]] stat. 

Under den store hedenske reaksjonen i Polen i [[1038]], ble området igjen selvstendig. Den første historisk kjente fyrste av pommeranerne var [[Siemomysł av Pommern|Siemomysł]] (''Zemuzil dux Bomeranorum''). I [[1046]] fant i [[Meissen]] etter formidling av den tysk-romerske keiser et møte mellom hertug [[Kasimir I av Polen|Kasimir I Fornyeren]] og Siemomysł sted, for å forsøke å få i stand en løsning. Pommern forble uavhengig mot å betale en årlig tributt til polakkene. I [[1091]] ble [[Szczecin]] innlemmet i piastriket av [[Władysław I Herman av Polen|Władysław I Herman]], men denne suksessen var kortvarig. 

I [[1121]] la [[Bolesław III av Polen|Bolesław III den skjevmunnede]] etter tre felttog i årene [[1116]], [[1119]], [[1121]] under seg Pommern, og organiserte samtidig misjonsarbeid i området. Han lot pommeranerne bli kristnet av [[Otto av Bamberg]], og innsatte en pommersk fyrste av Gryf-dynastiet, Warcisław I, som sin vasall, og det oppstod et hertugdømme med hovedborgene Kamień og Szczecin.