Redigerer Polysykliske aromatiske hydrokarboner – helseeffekter (avsnitt)

== Helseeffekter ==
PAH kan tas opp i [[kropp]]en både gjennom [[lunge]]ne, [[mage]]n og [[hud]]en. Data fra [[Dyreeksperiment|dyreeksperimentell]]e studier indikerer at flere PAH kan føre til en rekke helseskader som [[nedsatt immunforsvar]], [[Genetisk skade|genetiske skader]], [[reproduksjonsskade]]r, [[aterosklerose]] og kreft. Nivået av PAH er avgjørende for hvilke skader som kan utløses. Det mest kritiske endepunktet for inhalert PAH vurderes å være [[lungekreft]]. Inhalert PAH er hovedsakelig adsorbert til [[sotpartikler]]. Etter [[avsetning]] i lungene vil en del av partiklene som inneholder PAH elimineres ved hjelp av [[flimmerhårstransport]] og [[slimtransport]]en (”[[partikkel-clearance]]”). PAH frigjøres i en rask og en langsom fase fra partiklene. Kroppen har [[enzym]]er som er i stand til å omdanne PAH-forbindelser til [[Vannløslig metabolitt|vannløslige metabolitter]] som lett skilles ut fra kroppen i [[urin]] og [[avføring]]. Til tross for den høye [[fettløselighet]]en blir derfor PAH raskt omsatt og viser liten tendens til opphopning i [[fettvev]] hos [[menneske]]r. Det dannes imidlertid også [[epoksid]]er og [[frie radikaler]] av PAH. Dette er [[Reaktiv forbindelse|reaktive forbindelse]]r som kan binde seg til [[makromolekyl]]er i [[celle]]n, som for eksempel [[arvemateriale]]t [[DNA]], og på denne måten gi opphav til helseeffekter inklusive kreft. 

=== Studier i [[bakterie]]r og [[cellekultur]]er ===
Mange PAH har evnen til å svekke immunsystemet i [[Mus (slekt)|mus]]. Det ser ut som graden av svekkelse er [[korrelert]] til stoffenes evne til å føre til kreft. Mange PAH, deriblant også [[nitro-PAH]] og [[Heterosyklisk-PAH|heterosykliske-PAH]] og ulike utslipp og komplekse blandinger som inneholder slike blandinger, er [[gentoksisk]]e i bakterier og cellekulturer samt i dyreforsøk. [[Testis]] og [[ovarie]]r inneholder raskt delende celler og kan derfor være spesielt følsomme for slike DNAskadende PAH-forbindelser. Skader på [[foster]] er rapportert etter eksponering for høye konsentrasjoner av PAH. Enkelte PAH-forbindelser er vist å kunne føre til eller akselerere dannelsen av arteriosklerose. Av spesiell stor betydning er det at mange PAH er i stand til å føre til kreft i eksperimentelle dyreforsøk. [[Nyfødt]]e mus ser ut til å være spesielt følsomme. PAH i maten kan føre til [[svulst]]er i [[magesekk]]en, [[lever]], lunge og [[Brystkjertel|brystkjertl]]er hos [[forsøksdyr]], mens [[inhalasjon]] av PAH ofte fører til svulster i lungene. Når [[fraksjon (kjemi)|fraksjoner]] av [[kondensat]] fra [[bensinmotor]]er ble testet ut med henblikk på evne til å føre til lungekreft, så det ut til at PAH med 4 – 7 [[Aromatisk ring|ring]]er var de mest potente kreftfremkallende forbindelsene. 

Eksperimentelle (og [[Epidemiologisk studie|epidemiologiske studi]]er) viser at innholdet av PAH i [[sigarettrøyk]] og [[dieseleksos]] ikke fullt ut kan forklare deres evne til å føre til lungekreft. Slike resultater indikerer at dieseleksos og sigarettrøyk inneholder også andre viktige forbindelser som kan føre til kreft eller fremme utviklingen av lungekreft. Ved ufullstendig forbrenning dannes det ofte partikler som er dekket med organiske forbindelser som PAH. Den kreftfremkallende evnen til slike partikler diskuteres ennå. Det kan se ut til at den lokale kreftfremkallende effekten av [[pyrolyse]] produkt er av organisk materiale først og fremst skyldes PAH, mens når det gjelder dieseleksospartikler er det mer sannsynlig at [[sot]]partikkelen selv spiller en viktig rolle for den kreftfremkallende effekten. Hvilken mekanisme som gjelder ved de relativt lave konsentrasjoner av partikkeler en ser i forurenset luft er mer uklart. Både gentoksiske og ikke-gentoksiske mekanismer må vurderes.

PAH bundet til partikler ser ut til å ha betydning for [[pro-inflammatorisk]]e effekter og kan derfor spille en rolle i å utløse [[Allergisk reaksjon|allergiske reaksjon]]er hos [[allergiker]]e. Både [[partikkelkjerne]]n og [[partikkelekstraktet]] ser ut til å være av betydning. Dieselpartikler er vist å kunne forsterke en allergireaksjon mot allergener i [[sensibilisert]]e dyr. Studier med dieseleksospartikler og ektrakter fra dieseleksospartikler indikerer en klar rolle for PAH i [[betennelsesreaksjon]]er så vel som allergiforsterkende reaksjoner.

=== [[Befolkningsundersøkelse]]r ===
Det kreftfremkallende potensialet av PAH ble tidlig klarlagt ved at en kunne se økt risiko for [[hudkreft]] hos [[pipefeier]]e og personer som jobbet med tjære. Senere har epidemiologiske studier vist at [[arbeider]]e i [[koksovn]] og [[kullgassindustri]] og ansatte i [[aluminiumsindustri]]en har forhøyet risiko for lungekreft. Det er imidlertid klart at alle disse [[arbeidsmiljø]]ene også inneholdt en rekke andre [[kjemikalie]]r som kan ha bidratt til den økte forekomst av lungekreft blant arbeiderne. I en nylig publisert [[USA|amerikansk]] befolkningsundersøkelse konkluderes det med at folk som lever i de mest forurensede byområdene har en 12 % større fare for å dø av lungekreft enn folk fra de minst forurensede områdene. Den amerikanske studien bekrefter og styrker tidligere studier som har knyttet langvarig eksponering for små forurensningspartikler til lungekreft. I hvilken grad den kreftfremkallende effekten skyldes partiklene som sådan, og eller samvirke med organiske komponenter som ulike PAH eller metaller som [[jern]], [[vanadium]], [[nikkel]] og [[kobber]] er ikke endelig klarlagt.

Undersøkelser i yrkessammenheng og i [[kammerforsøk]] viser at dieseleksos har en [[akutt]] irriterende effekt hos menneske, men det er ikke publisert studier som er utført slik at en kan skille mellom virkningene av partiklene og [[gass]]ene. Dieseleksos ser ut til både å ha en forsterkende effekt på en allerede eksisterende [[allergen respons]] og å kunne bidra til utvikling av ”ny” [[allergi]] hos menneske, men i disse studier er det ikke skilt mellom partikler, PAHer eller andre stoffer.