Redigerer Polybios (avsnitt)

==Historikeren==
[[Titus Livius]] brukte Polybios som referanse, og han regnes som [[Thukydid]]es' etterfølger ved å fremlegge hendelsesforløpene med klare, analytiske og fornuftige begrunnelser. Særlig vektla han [[geografi]]ske forhold. Skribenten av ''Oxford Companion to Classical Litterature'' ([[1937]]) lovpriste ham for sin «ærlige trofasthet mot sannheten» og for sin systematiske leting etter hendelsenes årsaker. På 1900-tallet er Polybios ellers blitt bedømt mer kritisk. Etter [[Peter Green (historiker)|Peter Greens]] syn (''Alexander to Actium'') var han opptatt av å rettferdiggjøre sin og sin fars karrièrer. Han satte usaklig politikeren Kallikrates i et dårlig lys og fikk leseren til å mistenke at Kallikrates var ansvarlig for at han selv ble sendt til Roma som gissel. 

Polybios endret historieskrivningen. Tidligere hadde gresk historieskrivning en todeling mellom «vi» (grekere) og «de andre» ([[barbar]]ene). [[Herodot]], Thukydid og [[xenofon]] skrev for å styrke og underbygge et gresk fellesskap. På Polybios' tid var rollene snudd, grekerne var selv blitt undertvungne, og han håpet å få sine landsmenn til å avfinne seg med dette. Han valgte da å omgjøre todelingen til en tredeling - mellom grekere, romere og barbarer. Dermed hadde grekerne sikret seg en fortsatt særstatus, noe som stemte med at romerne så opp til gresk kultur og forsøkte å tilegne seg denne. [[Plutark]] ble kjent for et tilsvarende prosjekt, et verk med [[biografi]]er over fremtredende romere og grekere, presentert parvis, slik at leseren skulle jevnføre gresk og romersk kultur.<ref>[[Erling Sandmo]]: ''Tid for historie'' (s. 39-40), Universitetsforlaget 2015, ISBN 978-82-15-01644-3</ref>

Imidlertid er han vår beste kilde for tiden fra den [[første puniske krig]] til Kartagos og Korints ødeleggelse.<ref>Kraggerud, Egil; Børresen, Jacob: «Polyb» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. desember 2022 fra [https://snl.no/Polyb]</ref>