Redigerer Politiske farger (avsnitt)

==Generell fargebruk i politikk==
===Rød===
[[Rødt]] var opprinnelig fargen til de herskende klasser, men ble i løpet av 1800-tallet overtatt som symbolfargen til revolusjonære bevegelser og frigjøringsbevegelser av ulike slag.<ref name="BSch"/> Den røde farges opprinnelse som tegn på frigjøring er fra [[Jakobinerlue|jakobinernes røde lue]] under [[den franske revolusjon]]. Fargen på jakobinernes lue var en henvisning til galeislavenes hodeplagg. Senere er den røde fargen blitt et entydig symbol til kommunistiske og sosialistiske bevegelser. Den første røde fane vaiet angivelig under silkearbeidernes kamp i [[Lyon]] i 1834.<ref name="BSch"/>

Av og til blir lysere rød brukt for å  symbolisere [[sosialdemokrati]] og mørkere rødt [[kommunisme]]. [[Syndikalisme]] symoliseres av rødt sammen med svart.

===Svart===
[[Fil:March on Rome 1922 - Mussolini.jpg|thumb|Den italienske politikeren [[Benito Mussolini]] og hans fascistiske «[[svartskjorter]]» (''camicie nere'') fotografert under [[Marsjen mot Rom]], deres statskupp i [[1922]].]]

[[Svart]] har en lang tradisjon som politisk farge, men er brukt av meget ulike institusjoner og grupper. I middelalderen var svart fargen til det spanske hoff.<ref name="BSch"/> Senere ble svart overtatt av den øvrige europeiske adel som farge. Endelig ble den svarte stjernen et symbol for [[anarkistene]].

I begynnelsen av 1900-tallet opptrådte de såkalte ''[[Svartskjorter|svartskjortene]] i europeiske land.'' Dette var [[fascistiske]] grupper som kjempet mot [[sosialistisk]]e grupperinger og de var fra og med 1919 aktive særlig i [[Italia]]. Svart var en alminnelig anvendt farge på klær og hadde ingen fortid som politisk symbol. Dermed kunne man slutte seg til disse gruppene uten å bekjenne seg til noen bestemt politisk idé. Det samme gjaldt for brunskjortene i Tyskland.<ref name="BSch"/>

I Tyskland er begrepet «de svarte» ofte brukt om politikere knyttet til det kristelig-demokratiske [[CDU]]. Begrepet er imidlertid valgt av andre enn CDU selv. Uttrykket oppfattes vanligvis som en billedlig henvisning til den svarte prestekjolen, og forklaringen er antakelig CDUs forankring i de kristne bevegelser i Tyskland.<ref name="BSch"/>

Svart går ellers igjen i for eksempel [[jihad]]istenes og [[islamist]]enes bruk av [[svart flagg]], et kjennetegn visstnok hentet fra et opprør blant [[abbasidene]] i år 747.

===Blå===
[[Fil:Evstafiev-bosnia-sarajevo-un-holds-head.jpg|miniatyr|En norsk FN-soldat tilhørende [[UNPROFOR]], med blå hjelm under beleiringen av Sarajevo i 1992. {{byline|Mikhail Evstafiev}}]]
[[Blått]] er i [[Skandinavia]] og [[Storbritannia]] [[konservatisme|de konservatives farge]]. Betegnelsen «mørkeblå» brukes gjerne om dem som er svært konservative, mens «lyseblå» tilsvarende gir uttrykk for en mer moderat konservatisme. De konservative partiene tar imidlertid også i bruk andre farger i sine logoer.

[[De forente nasjoner]] og dennes underorganisasjoner har blått i sine flagg. Den blå FN-fargen går også igjen i hjelmen til FN-soldatene. [[Den europeiske union]] bruker blått som grunnfarge i sitt flagg.

===Grønn===
[[Fil:Bündnis 90 - Die Grünen Logo.svg|miniatyr|Logoen til [[Bündnis 90/Die Grünen]]]]
[[Grønt]] er naturens farge og ikke i noe annet tilfelle er sammenhengen mellom partifargen og det politiske formål, særlig for europeiske partier, tettere. Forskjellige politiske og sosiale bevegelser tok i løpet av 1970-årene grønt som symbol for bevegelsens politiske mål. I Norge gjelder det blant annet for [[Senterpartiet]], [[Miljøpartiet De Grønne]]. Det samme gjelder i andre land som for eksempel for [[Die Grünen]] i [[Tyskland]].

I noen land tar partier den grønne fargen fra landets nasjonalflagg.<ref name="BSch"/> Partier som er talsrør for distriktene tar også ofte i bruk grønt i sin kommunikasjon med velgerne. Dette kommer ofte av at grønt oppfattes som en frihets farge og et uttrykk for en ønsket eller en oppnådd frihet fra fremmed okkupasjon. Et slik tilfeller er grønnfargen i det italienske flagg. I Irland – den grønne øya – er den grønne fargen uttrykk for katolikkenes ønske om selvstendighet fra protestantismen.<ref name="BSch"/>

Grønt går igjen i den islamske tradisjonens flagg og symboler. Den brukes også av [[Den nordiske motstandsbevegelsen]].

===Gul===
[[Gult]] var den kinesiske keiserens farge og dermed uttrykk for såvel makt som positive verdier.<ref name="BSch"/> I den europeiske kultur er bildet mer blandet og fargen ble blant annet brukt på grupper som man ønsket å nedverdige. Prostituerte måtte bære et gult skaut, mens kvinner med «[[uekte barn]]» bar gule klær. Jøder bar en gul lue eller andre gule kjennetegn.

Den gule fargen er også kjent som ''forræderiets farge''.<ref name="BSch"/> I [[den tyske keisertiden]] og [[Weimarrepublikken]] ble det gjort forsøk på å danne samarbeidsorganisasjoner mellom arbeidere og arbeidsgivere. Disse ble av de sosialistiske arbeidstakerorganisasjonene og senere også [[Joseph Goebbels]] kalt «kapitalismens beskyttere».

I Tyskland brukes den gule fargen av det liberale [[FDP]], forøvrig i kombinasjon med blått. Den første gangen FDP brukte fargen var under delstatsvalget i [[Baden-Württemberg]] i 1972, og valget ble for partiet meget vellykket. Noen bestemt årsak til at fargen ble valgt er ikke kjent, bortsett fra at noen i partiledelsen anså den som «svært pen».<ref name="BSch"/>

I Norge benyttes gul av [[Kristelig Folkeparti]].

===Lilla===
Fargen lilla benyttes i Norge av [[Det Liberale Folkepartiet]] (DLF) og [[Liberalistene]]. Det kan spekuleres i om lilla kan være ment som en krysning mellom rød og blå, farger som tradisjonelt forbindes med henholdsvis [[sosialisme]] på den politiske venstresiden, og [[konservatisme]] på den politiske høyresiden.<ref name="lillaliberalisme">{{Kilde avis|tittel=Hvorfor fargen lilla? – Liberalismen.no|avis=Liberalismen.no|url=https://liberalismen.no/hvorfor-fargen-lilla/|besøksdato=2017-06-17|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|språk=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170617111158/https://liberalismen.no/hvorfor-fargen-lilla/|arkivdato=2017-06-11|url-status=live|sitat=}}</ref> Klassisk liberalisme, som vektlegger både personlig og økonomisk frihet, henter ideologisk frihetlige elementer fra begge de politiske fløyer samtidig som den avviser visse statlige reguleringer forbundet med dem begge. Dermed kan valget av lilla tenkes å representere en ønsket tredje vei mellom sosialisme og konservatisme.<ref name="lillaliberalisme" />

===Oransje===
[[File:Morning first day of Orange Revolution.jpg|thumb|Protestanter kledt i oransje under [[oransjerevolusjonen]] i [[Kiev]] i Ukraina 2004, en demokratisk massebevegelse for [[Viktor Jusjtsjenko]] etter presidentvalget i landet.]]

[[Oransje]] er en av fargene i våpenet til [[Huset Oranien-Nassau]]. [[Orange (Vaucluse)|Den franske byen Orange]] som er ett av de geografiske utgangspunkter for fyrstehuset, har appelsiner (fransk: ''orange'') i sitt våpenskjold.<ref>[http://www.ville-orange.fr/ Byen Oranges internettside]</ref>
[[Oransjeordenen|Den protestantiske nordirske Oransjeordenen]] har også Huset Oranien-Nassau som et historisk utgangspunkt for sitt navn og bruk av farge i den politiske kommunikasjon. Oransjeordenens tilknytning til fargen går tilbake til den protestantiske [[Vilhelm III av England]] (også kjent som Vilhelm av Oranien) og hans seier over den katolske [[Jakob II av England]] i [[slaget ved Boyne]] i 1690.

Den største betydning som politisk farge i nyere tid fikk oransje under den såkalte [[oransjerevolusjonen]] i [[Ukraina]] i 2004. Fargen ble da benyttet av den tidligere presidenten [[Viktor Jusjtsjenko]]s nasjonaldemokratiske parti, [[Vårt Ukraina]]. For Vårt Ukraina var fargen uten politisk belastning, og den var heller ikke knyttet til noen av de politiske hovedretningene i europeisk politikk. Forøvrig fulgte bruken av oransje på det aktuelle tidspunkt en trend i den alminnelige markedsføring for en rekke produkter.<ref name="BSch"/>

===Hvit===

[[Den hvite arme]] representerte de [[borgerlig]]e motkreftene til de sosialistiske «røde» i de [[borgerkrig]]ene som fulgte etter [[første verdenskrig]] i [[Finland]] og [[Russland]]. Under [[den russiske borgerkrigen]] ble soldatene derfor kalt ''hvitegardister''.

===Brun===
[[Brunt]] var en av [[nasjonalsosialistene]]s farger. Utgangspunktet var fargen på skjortene til de fryktede [[SA|brune bataljoner]].<ref name="BSch"/> I likhet med [[Svartskjorter|svartskjortene]] i [[Italia]], var brunfargen hentet fra hverdaglivets klesplagg, og de var uten forhistorie som politisk fargesymbol. Med enkle midler, for eksempel et [[bandolær]], kunne skjorten omgjøres til en uniform. Ved en samlet, [[militant]] opptreden kunne representantene for ''brunskjortene'' fremstå som sterkere enn den oppslutning de egentlig hadde i befolkningen.