Redigerer Politihund (avsnitt)

== Politihunder i Norge ==
[[Norge]]s første polititjenestehund var schäferhundtispen «Mira», som ble godkjent den 17. mai 1913 i [[København]].<ref name="TT (2019)"/> Hundefører var overkonstabel Syver Braaten fra [[Sarpsborg]].<ref name="TT (2019)"/>

Halvparten av politihundene i Norge er privateide<ref>{{Kilde www|url=https://www.politiforum.no/hundepatruljen-hundetjenesten-politihund/om-noen-ar-er-alle-politiets-hunder-som-wango-og-lola-statens-eiendom/147532|tittel=Om noen år er alle politiets hunder som Wango og Lola: Statens eiendom|besøksdato=2023-03-13|dato=2018-09-26|fornavn=Torkjell Jonsson|etternavn=Trædal|språk=nb-no|verk=www.politiforum.no}}</ref>, og i henhold til retningslinjer er bombehunder er statseide. Noen hundeførere har imidlertid tegnet kontrakt med det lokale politidistrikt som gjør disse til eiere, men disse avtalene varierer.

Hund og hundefører utdannes og godkjennes ved  [[Politihøgskolen]] på eget kurs. Kursene er lokalisert til Sæter gård ved [[Kongsvinger]].

Pr. [[1. mars]] [[2005]] var det totalt 191 godkjente politihunder i Norge, hvorav:
* 123 patruljehunder
* 64 narkotikahunder
* 4 bombehunder
* 2 brannhunder

Politihundene benyttes til søk etter mennesker, narkotika, bomber og brennbare væsker. Hundene som søker etter mennesker er patruljehunder. Disse benyttes sin gode luktesans til enten å gå spor, søke på overvær (rundering) eller ved patruljegang. Patruljehundene er trent på å finne savnede mennesker (ettersøk), enten levende eller døde. Patruljehundene er også trent på å forvare sin fører eller andre. Det vil si at den er "skarptrent" og skal kunne bite seg fast på kommando. 

En del av hundene har tillegsutdannelse på lavinesøk og ruinsøk. 5 ekvipasjer har også videreutdanning på søk etter nedgravde gjenstander. Disse skal også få tilleggsutdanning på åstedssøk som innebærer markering på blod og sæd.