Redigerer Polikarpov I-5 (avsnitt)

== Konstruksjon ==
[[Fil:Polikarpov I-5.jpg|thumb|Polikarpov I-5]]
I-5 var en en-seters dobbeltdekker med forskjøvde vinger (staggered)i en todekker konfigurasjon med fast understell og haleski. Flyet var av blandet konstruksjon, med skrog av et rammeverk av sveisede stålrør som ble dekket med stoff over baksiden av skroget, med den fremre delen av skroget kledd  med avtagbare [[Duraluminium|duralumin]] paneler så langt tilbake som bak til [[Førerkabin|cockpit]]. Det var også avtakbare paneler ga en enkel tilgang til haleskiens støtdemper. Stoffet var impregnert for tetthet og sømmene ble dekket med [[tekstil|kalico]]. Et brannsikkert skott skilte en 165 l. drivstofftank fra motoren og et brannslukningsapparat var utstyrt med stikkontakter til drivstoffpumpen, tilløpsrør og [[forgasser]]. Det [[Halehjulsfly|konvensjonelle understellet]] var koblet sammen med en aksel og noen fly var utstyrt med skjermer over hjulene. I utgangspunktet var haleskien fast, men senere fly hadde mindre haleski som var koblet sammen med [[sideror]]et. Gummiringer ble brukt som støtdempere på understellet.<ref name="gd1">Gordon and Dexter, pp. 20–21</ref>

Vingene ble bygget med to stag. Øvre vinge var laget i tre deler, der den midterste delen var av duralumin og den ytre av tre. De nedre vingepar ble bygget ved hjelp av en Göttingen-436-profil. Duralumin N-type stag som skilte vingene var festet til den øvre vinge. Den var forsterket med stålwire. Impregnert lakket [[Tekstil|stoff]] dekket haleseksjonen og vinger, bortsett fra vingeroten til nedre vinger, som var dekket med [[Kryssfinér|kryssfiner]] og forkanten av vingene var kledd med duralumin i de første 150&nbsp;cm. [[Balanseror]] fantes bare på øvre vinge. Alle bevegelige kontrolloverflater og halen ble kledd med dopet stoff over metallrammene. Avstivingswirer over og under halen ble bare montert på prototyper.

Noen tidlige produksjonsfly hadde importert Bristol Jupiter VI motorer med en metallkappe, men mesteparten av produksjonsflyene brukte en M-22 lisens-bygget 480 h/k motor. Tidlig fly hadde vanligvis en uregulerbar trepropell med en diameter på 2,9 m., men disse ble erstattet med en 2,7 m. duralumin propell som kunne justeres på bakken.<ref name="g21">Gordon and Dexter, p. 21</ref>