Redigerer Polen (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Polska relief.jpg|thumb|Hypsometrisk kart over Polen]]
{{Utdypende|Polens geografi}}
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra [[Østersjøen]] i nord til [[Karpatene]] i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av [[Gdańsk]]-[[Gdynia]]-regionen i nord og [[Szczecin]]-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til [[Sudetene]] ved grensen med [[Tsjekkia]] og [[Slovakia]] og sørøstover til [[Karpatene]] ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og [[Ukraina]]. 

Lengden av Polens grenser utgjør {{formatnum:3511}}&nbsp;km, hvorav 440&nbsp;km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal {{formatnum:312683}}&nbsp;km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land: 

* I vest med [[Tyskland]] (467&nbsp;km)
* I sør med [[Tsjekkia]] (796&nbsp;km) og [[Slovakia]] (541&nbsp;km)
* I øst med Ukraina (535&nbsp;km) og [[Belarus]] (418&nbsp;km)
* I nord med [[Litauen]] (104&nbsp;km) og [[Russland]] ([[Kaliningrad oblast|Kaliningrad-enklaven]]) (210&nbsp;km).

Arealmessig er Polen [[Europa]]s niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra [[1775]]) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i [[Podlasie voivodskap]].

Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at [[andre verdenskrig]] var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til [[Sovjetunionen]].

=== Geologi ===
[[Fil:Dębki 1a.jpg|thumb|Strand i Dębki]]
Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.

=== Klima ===
[[Fil:3 Wigry 10.jpg|thumb|left|Innsjøen Wigry{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]]
[[Klima]]et i Polen er [[Temperert klima|temperert]]. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5&nbsp;°C og 20&nbsp;°C, om vinteren mellom -6&nbsp;°C og 0&nbsp;°C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5&nbsp;°C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23&nbsp;°C og 30&nbsp;°C, men kan også gå så høyt som 32&nbsp;°C-38&nbsp;°C. Den varmeste byen i Polen er [[Tarnów]], med en middel maksimumstemperatur på 25&nbsp;°C i varmeste måned, juli, og 1,4 &nbsp;°C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot [[Belarus]]. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15&nbsp;°C og -4&nbsp;°C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0&nbsp;°C (juli) og -3,3&nbsp;°C (januar)<ref>{{Kilde avis|tittel=Været som var Warszawa|avis=yr.no|url=http://www.yr.no/sted/Polen/Masovia/Warszawa/statistikk.html|besøksdato=2018-10-21|byrå=NRK og Meteorologisk institutt|språk=nb-no|arkiv-dato=2018-10-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181021232552/http://www.yr.no/sted/Polen/Masovia/Warszawa/statistikk.html|url-status=død}}</ref>. 

Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. [[Nedbør]]en er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i [[vestavindsbeltet]] og har en overvekt (60&nbsp;%) av vestlige [[vind]]er (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.

=== Topografi ===
[[Fil:2 SPN 01.jpg|thumb|Sanddyner i Słowiński nasjonalpark{{Byline|Marek og Ewa Wojciechowscy}}]]
[[Fil:Gora Cisowa 03.jpg|thumb|Masuria]]

[[Fil:Pieniny Trzy Korony.jpg|thumb|Pieniny («De tre kroner»)]] 
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3&nbsp;% av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet [[Rysy]], som reiser seg {{formatnum:2499}}&nbsp;moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs [[Gdańskbukten]] finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av [[det nordeuropeiske lavlandet]]. Lavlandet strekker seg fra [[Østersjøen|Østersjøkysten]] i nord til fjellområdene i sør. 

Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem [[Topografi|topografiske områder]] fra nord til sør; ''kystslettene'', ''innsjøområdene'', ''de sentrale slettene'', ''dalførene og lavlandsområdene i sør'' og ''fjellområdene''. 

==== Kystslettene ====
''Kystslettene'' er en lavtliggende region formet av [[Sediment|sedimentavleiringer]] fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, [[Odra]] i den førstnevnte og [[Wisła]], som danner et stort delta i den sistnevnte.

==== Innsjøområdene ====
Sør for kystslettene ligger ''innsjøområdene'', hvor man finner noen av [[Europa]]s best bevarte [[urskog]]er. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene [[Warta]] og [[Noteć]], samt vest for elven Wisła, kalles for ''[[det pommerske innsjøplatå]]''. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for ''[[de masuriske sjøer]]'', og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, [[Śniardwy]] (113,8 km²) og [[Mamry]] (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens {{formatnum:9300}} innsjøer som overstiger {{formatnum:10000}}&nbsp;m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10&nbsp;% av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.

==== Det sentrale slettelandet ====
Sør for innsjøområdene ligger ''det sentrale slettelandet'', som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte [[Morene|morener]] eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som [[Bug (elv)|Bug]], Wisła, [[Noteć]], Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.

==== Dalførene ====
Sør for det sentrale slettelandet finnes ''dalførene'', et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. [[Topografi]]en til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av [[Schlesien]] finnes store kullfelter.

==== Fjellområdene ====
Det sørligste topografiske området (''fjellområdene'') befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av [[Sudetene]] og i sørøst av [[Karpatene]]. Høyest i Sudetene er fjellkjeden [[Karkonosze]] med toppen [[Śnieżka]] (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene [[Beskidene]], som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs [[Østerrike]], [[Tsjekkia]], [[Slovakia]], [[Ukraina]], [[Ungarn]], [[Serbia]] og [[Romania]]. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av [[Tatrafjellene]], med landets høyeste fjell, [[Rysy]], på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over {{formatnum:2000}} meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.

=== Ørken ===
[[Fil:Pustynia_Błędowska5.jpg|thumb|left|Błędów-ørkenen]]
Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige{{tr}} ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).

=== Drenering ===
[[Fil:Krakau Wawel Wisla.jpg|thumb|Wisła ved [[Wawel]]-høyden, Kraków]]
Nesten hele Polen dreneres av [[elv]]ene [[Wisła]], [[Odra]] og deres bielver nordover til [[Østersjøen]]. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra [[Tatrafjellene]] sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, [[Bug (elv)|Bug]], danner 280 kilometer av Polens østlige grense med [[Ukraina]] og [[Belarus]]. Elven Odra og dens hovedbielv [[Warta]] danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for [[Szczecin]]. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om [[vår]]en, den andre av kraftig regn i [[juli]].

Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.

=== Vegetasjon ===
Mer enn en 25&nbsp;% av Polen er dekket av [[bartrær|barskog]], hovedsakelig [[furu]], [[gran]], [[vanlig edelgran]] og [[europalerk]]. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser [[Temperert lauvskog|løvskog]], med arter som [[bøk]], [[Eikeslekten|eik]], [[osp]], [[ask]] og [[Oreslekten|or]]. I Polen finnes noen av [[Europa]]s eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart [[urskog]]. Den mest berømte er [[Białowieżaskogen]], som er skrevet inn på [[verdensarven|UNESCOs liste over verdens kulturarv]].

=== Fauna ===
Antall kjente [[art]]er i Polens fauna er som følger: Over 90 [[pattedyr]], 444 [[fugler]] (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 [[øgle]]r, 18 [[krypdyr]], 119 [[fisk]] (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i [[karpefamilien]]), 5 [[rundmunner]], om lag 260 [[bløtdyr]], 25–30 tusen [[insekt]]er, om lag {{formatnum:1400}} [[edderkoppdyr]], 240 [[leddormer]], {{formatnum:1500}} [[mark (dyr)|mark]], 5 [[nesledyr]], 8 [[svamper]] og om lag 4 [[protozoer]].

Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som [[visent]] i [[Białowieża-skogen]], som ligger ved grensen mellom Polen og [[Belarus]]. Andre eksempler er [[brunbjørn]] i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, [[ulv]] og [[gaupe]] i forskjellige skoger, [[elg]] i nordlige Polen, [[bever]] i Masuria, Pommern og Podlasie, samt [[murmeldyr]] og [[gemse]] i [[Tatrafjellene|Tatraområdet]]. I polske skoger finnes også viltdyr som [[hjort]], [[rådyr]] og [[villsvin]].

Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker. 

I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.

<gallery>
Fil:Kozicewmnichowym.jpg |[[Gems]]er{{Byline|Andrzej Makarczuk}}
Fil:Vulpes vulpes laying in snow.jpg |[[Rødrev]]{{Byline|Shiretoko-Shari Tourist Association}}
Fil:Wisent.jpg |[[Visent]]{{Byline|Henryk Kotowski}}
Fil:Salamandra salamandra (Marek Szczepanek).jpg |[[Salamander]]{{Byline|Marek Szczepanek}}
Fil:Lynx lynx poing.jpg|[[Gaupe]]{{Byline|Bernard Landgraf}}
Fil:Bocian yy2.jpg|[[Stork]]er
Fil:Putbus Freigehege.jpg|[[Dåhjort]]er
Fil:Brown bear (Ursus arctos arctos) running.jpg|[[Brunbjørn]]{{Byline|Malene Thyssen}}
</gallery>