Redigerer
Pokkenholt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Egenskaper og bruk av treet == Pukkenholt er en verdifull tresort, tidligere eksportert i store mengder som kolonivare fra [[Vestindia]] til Europa fra det 17. århundre. Veden var verdsatt pga. sin hardhed, slitstyrke, robusthet og tyngde. Det er en av de hardeste og tyngeste tresorter i verden. Treet inneholder en meget stor andel av harpiks og opp til 25% oljeindhold, hvilket gjør at gjenstander og bevegelige deler slik som propeller lagd av pukkholt ikke behøver smøring. Tettheten i virket gjør at det synker i vann.<ref>{{Citation|title=density heaviest wood – WolframAlpha |url=http://www.wolframalpha.com/input/?i=density+heaviest+wood |accessdate=2012-10-26 |publisher=WolframAlpha |postscript= }}</ref> Veden ble blant annet brukt til å bygge propeller, skipsskruer og båtdeler,<ref>[https://books.google.com/books?id=ytwDAAAAMBAJ&pg=PA156&dq=1954+Popular+Mechanics+January&hl=en&sa=X&ei=HR6mT6nEIsb5ggf8ovSZAQ&ved=0CDoQ6AEwATgy#v=onepage&q&f=true "Fitting Ships With Wooden Bearings"]. ''[[Popular Mechanics]]'', April 1952, pp. 156–157</ref> maskindeler, tannhjul, foringer, glideklosser, [[Jernbanesville|sviller]] for togskinner samt forskjellige typer [[dreiing|dreide]] genstander, som britiske politikøller, støtere til mortere, knivskaft eller [[krokket]]<nowiki/>køller. Ved bygningen av [[Panama]]-jernbanen var svillene av pukkenholt så harde, at de måtte forbores før man kunne slå inn [[skinnespiker]]. Den dag i dag brukes den til maskindeler som skal brukes under vann og ikke skal smøres eller beskyttes, for eksempel ved hydroelektriske demninger<ref>[http://www.wenatcheeworld.com/news/2014/aug/08/rare-tour-of-rock-island-dam-takes-visitors-below-the-columbia/ Columbia-dæmningen]</ref>. Treet ble også brukt til å lage mekaniske deler av store skipsklokker, da trevevet pga. sitt store innhold av naturlig olje og harpiks ikke trenger å smøres og er bedre beskyttet mot rust enn tilsvarende deler laget av metall. Samtidig ble treets ved, blomster og blader brukt til medisinsk avkok og barken til at brygge te av. Disse remediene ble brukt som [[prevensjon]]. Harpiksen blir den dag i dag brukt til framstilling ''guaiacpapir'', som brukes i tester for å påvise om det finnes blod i pasienters [[avføring]].<ref>{{cite book | title = Walker's Pediatric Gastrointestinal Disease | edition = 5te | chapter = Chapter 46.2b. Upper Gastrointestinal Bleeding | side = 1285}}</ref> Trærne er sentvoksende og har alltid vært sjeldne, og er i dag fortsatt sterkt truet på grunn av rovdrift under kolonitiden. Trærne fra Guaiacfamilien ble erklært utrydningstruede av IUCN i 1998, da de kom på listen over truede arter, [[CITES]] appendix II. Dette gjør at handel og import av pukkenholt er forbudt i en del land (som Mexico) og meget begrenset ellers i verden.<ref name=autogeneret1 />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon