Redigerer Plinius den eldre (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Plinius' alder er avlest fra det faktum at Vesuv hadde utbrudd i august i år 79, og et utsagn fra hans nevø Plinius den yngre at da han døde var han 56 år, noe som betyr at han ble født i år 23.

Han var sønn av en romersk ''[[Ridder (romersk)|equites]]'', Gaius Plinius Celer og dennes hustru Marcella. Hverken den yngre eller den eldre Plinius nevner navnene. Den fremste kilde for foreldrene er en fragmentarisk inskripsjon (CIL V 1 3442) funnet på en mark i [[Verona]] og nedtegnet av [[Augustinerordenen|augustinsk]] munk Onofrio Panvinio i Verona. Betydningen av inskripsjonen avhenger av rekonstruksjonen,<ref name="Hardouin50">Gaius Plinius Secundus; Jean Harduin (Kommentator); C. Alexandre; N.E. Lemaire (red. og bidrag) (1827). «Ad Pliniam Vitam Excursus I: de Plinii Patria» (på latin, fransk). ''Caii Plinii Secundi Historiae Naturalis Libri XXXVII''. Bibliotheca Classica Latina. 1. Paris: Didot. s. 50.</ref> unntatt at i alle tilfeller har navnene kommet gjennom. Om han var ''[[augur]]'' og hun var navngitt ''Grania Marcella'' er mindre sikkert. [[Jean Hardouin]], en [[Frankrike|fransk]] lærd på [[antikken]], har presentert et utsagn fra en ellers ukjent kilde som han hevder er fra antikken om at Plinius var fra Verona, og hans foreldre var Celer og Marcella.<ref>Allain, Eugène (1902): (på fransk): ''Pline le Jeune et ses héritiers''. '''3''' (ouvrage illustré d'environ 100 photogravures et de 15 cartes ou plans ed.). A. Fontemoing. ss. 281–282.</ref>

[[Fil:Jean-Baptiste-Camille Corot - Como and Lake Como.jpg|thumb|left|Byen og innsjøen Como, malt av [[Jean-Baptiste Camille Corot]], 1834]]
[[Fil:Plinio praefecto.jpg|thumb|left|En 10,5 cm ''phalera'' (militær dekorasjon) utgravd fra [[Xanten]] og i dag i [[British Museum]].<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/gr/m/military_horse_trapping.aspx «Military horse trapping inscribed with the name of Pliny the Elder»] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/gr/m/military_horse_trapping.aspx |date=20131203083856 }}. ''The British Museum: Highlights''</ref> Inskripsjonen fra hullete prikker: ''PLINIO PRAEF EQ'' = ''Plinio praefecto equitum'', «Plinius prefekt av kavaleriet». Det var kanskje utstedt til hver mann i Plinius' enhet. Figuren er bysten av keiseren.]]

Andre anstrengelser for å knytte Celer og Marcella med andre ''[[Gens|gentes]]'' (familienavn) er meget spekulative. Hardouin er den eneste lærde som benytter den ukjente kilden. Hvordan inskripsjonen kom til Verona er et mysterium, men det kan ha kommet ved frakt av eiendelene til Plinius den yngres da [[Toscana|toskanske]] (i dag Umbria) eiendom ved Colle Plinio, nord for Città di Castello, sikkert identifisert ved hans initialer på takflisene. Han hadde statuer av sine forfedre her.

Plinius den eldre ble født i [[Como]] i nordlige [[Italia]], ikke [[Verona]]. Det er kun som en innfødt av ''Gallia Transpadana'' han kalles «Catullus av Verona» av hans ''conterraneus'', eller landsmenn, ikke hans ''municeps'', eller det vil si at de var felles bysbarn.<ref>Denne artikkelen inneholder tekst av Charles Peter Mason fra artikkelen «C. Plinius Secundus» fra ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', som nå er offentlig eiendom, av William Smith (1870), bind. 3, s. 414.</ref><ref>«I, Dedikasjon». Natural History. Sitat: «om jeg må være tillat å søke vern under eksempelet til Catullus, min landsmann».</ref><ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/praefatio*.html#1 Praef. §1]</ref> En statue av Plinius på fasaden av Duomo of Como feirer ham som en innfødt. Han hadde en søster, Plinia, som giftet seg inn i familien ''Caecilii'', og ble mor til hans nevø, [[Plinius den yngre]], hvis brev beskrev hans verker.

To inskripsjoner som identifiserer hjembyen til Plinius den yngre som Como, har forrang over Verona-teorien. En inskripsjon ([[Corpus Inscriptionum Latinarum|CIL V 5262]]) feirer den yngres karriere som keiserlig magistrat (øvrighetsperson) og gir detaljer fra hans betydelige veldedighetsarbeid og utgifter på vegne av folket i Como. En annen inskripsjon ([[Corpus Inscriptionum Latinarum|CIL V 5667]]) identifiserer hans far Lucius' landsby som Fecchio (stammen ''Oufentina'') i nærheten av Como. Det er derfor sannsynlig at Plinia var en lokal pike og Plinius den eldre, hennes bror, kom fra Como.<ref>Pliny the Younger; Betty Radice (overs.) (1969): «Appendix A: Inscriptions». ''The letters of the younger Pliny'' (6. rev.) Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044127-7.</ref>

Gaius var av [[:wikt:scion|''scion'']]slekten (''[[gens]]'') ''Plinii''. Han tok ikke sin fars ''[[cognomen]]'' (tredjenavn) Celer, men sitt eget, Secundus. Hans adopterte sønn tok det samme cognomen, og Plinius grunnlag en slektsgren, ''Plinii Secundi''. Familien var framgangsrik; Plinius den yngres arvete eiendommer gjorde ham såpass rik at han kunne grunnlegge en [[skole]] og et [[bibliotek]], opprette et fond som sørget for mat til kvinner og barn av Como, og hans egne tallrike eiendommer rundt Roma og innsjøen Como, foruten at han ga gaver til en del av sine venner som en personlig gunst. Ingen tidligere tilfeller av navnet Plinii er kjent.

I 59 f.Kr., kun 82 år før Plinius ble født, grunnla [[Julius Cæsar]] Novum Comum (tilbakevendt til Comum) som en ''colonia'' for å sikre regionen mot angrep fra barbariske stammer i [[Alpene]] og som Cæsar ikke selv rakk å beseire og underlegge seg. Han fraktet inn en befolkning på rundt 4 500 mennesker fra andre provinser (ikke klart fra hvor) for å bli bosatt i [[Comasco]], dessuten 500 aristokratiske [[Antikkens Hellas|grekere]] for å grunnlegge selve Novum Comum.<ref>Hardy, Ernest George (2007): «V Caesar's Colony at Novum Comum in 59 BC». ''Some Problems in Roman History: Ten Essays Bearing on the Administrative and Legislative Work of Julius Caesar''. The Lawbook Exchange, Ltd. ISBN 978-1-58477-753-3. s. 126–149.</ref> Samfunnet var således mangekulturelt og fleretnisk, og familien til Plinius kan ha kommet fra hvor som helst. Om noen konklusjon kan bli trukket fra Plinius preferanse for [[gresk]]e ord, eller [[Lingvistikk|lingvisten]] [[Julius Pokorny]]s utledning av ordet at navnet er fra [[Italiske språk|nordlig italisk]] som «skallet»<ref>Pokorny, Julius: [http://www.indoeuropean.nl/index2.html ''Indogermanisches Etymologisches Woerterbuch'']  {{Wayback|url=http://www.indoeuropean.nl/index2.html |date=20060927151807 }} (tysk). Universitetet i Leiden. s. 834.</ref> er kun en spekulativ mening. Det er ingen nedtegnelser som angir noen hentydning om [[Etnisitet|etniske]] sondring i Plinius' samtid. Befolkningen selv tok stolthet i å være romerske borgere.

Plinius den eldre giftet seg ikke og hadde ingen barn. I sitt [[testamente]] [[Adopsjon|adoptere]] han sin nevø, noe som ga nevøen rett til å arve alle hans eiendommer. Denne formen for adopsjon er kalt for «testamentarisk adopsjon» av de som har skrevet om emnet og som sikret kun navnendring, men romersk rettsvitenskap anerkjenner ingen slik kategori. Plinius den yngre var således den reelle adopterte sønn av Plinius den eldre, men ikke i sistnevntes egen levetid.<ref>Pliny the Younger; Constantine E. Prichard; Edward R. Bernard (red.) (1896): ''Selected Letters''. Oxford: Clarendon Press. s. 1.</ref> For i det minste en del av tiden bodde Plinius under det samme tak som hans søster og nevø (hvis ektemann og far døde ung). Mens de så gjorde besluttet Plinius å undersøke utbruddet av vulkanen Vesuv, men ble forledet av behovet for en redningsaksjon og av en budbringer av en venn som ba om hjelp.