Redigerer Platons akademi (avsnitt)

== Platons akademi ==
Hva som senere ble kjent som Platons skole hadde antagelig sin opprinnelse rundt den tid da Platon skaffet seg eiendommen i alder av tretti år med uformelle sammenkomster som omfattet matematikeren [[Theaitetos]], [[Arkhytas]] fra [[Taranto|Tarentum]] i sørlige [[Italia]], [[Leodamas fra Thasos]], og [[Neoklides]].<ref>Nails, Debra (2006): «The Life of Plato of Athens» i: H. Benson (red.): ''A Companion to Plato'', Blackwell Publishing. ss. 5-6</ref> I henhold til forskeren Debra Nails ble [[Speusippos]] medlem av gruppen en gang rundt 390 f.Kr.. Hun hevdet at «det var ikke før [[Eudoksos fra Knidos]] kom på midten 380-tallet f.Kr. at han anerkjente det som en formell skole.» Det er ingen historiske nedtegnelser for den nøyaktige tiden da skolen ble offisielt grunnlagt, men dagens forskere er generelt enig om at det skjedde en gang på midten av 380-tallet f.Kr., antagelig en tid etter 387 f.Kr. da Platon er antatt å ha kommet tilbake fra sitt første besøk til [[Italia]] og [[Sicilia]].<ref>Guthrie, W. K. C. (1975): ''A History of Greek Philosophy, bind IV, Cambridge University Press, ss. 19-20; , Dancy, R. (1997): «Academy» i: Zeyl, D. (red.): ''Encyclopedia of Classical Philosophy'', Greenwood Press. s. 1I. Mueller har angitt en langt bredere tidsramme: «... en del tid mellom tidlig på 380-tallet og midten av 360-tallet...», kanskje en refleksjon av vår mangel på bevis om den spesifikke dato: Mueller (1992): «Mathematical Method & Philosophical Truth» i: Kraut, R. (red.): ''The Cambridge Companion to Plato'', Cambridge University Press. s. 170</ref> Opprinnelig var stedet hvor forsamlingen møttes på Platons eiendom så ofte som det var ved det nærliggende gymnasiet på akademia, dette forble slik ut fjerde århundre.<ref>Sedley, D. «Academy» i: ''[[Oxford Classical Dictionary]]'', 3. utg.; s. 4; Barnes, J.: «Life and Work» i: ''The Cambridge Companion to Aristotle'', Cambridge University Press 1995; Barnes, J. (1998): «Academy» i: Craig, E. (red.): ''Routledge Encyclopedia of Philosophy'', Routledge</ref>

[[Fil:Plato's Academy mosaic from Pompeii.jpg|thumb|left|[[Platon]]s akademi, [[mosaikk]] fra [[Pompeii]].]]
Selv om tiltrede til akademiet var eksklusivt, og ikke generelt åpent for publikum og folk flest,<ref>Barnes, J. (2000): ''Aristotle: A Very Short Introduction'', Oxford University Press. ss,. 31</ref> ble det ikke krevd, i alle fall ikke så lenge Platon selv levde, betaling for deltagelse.<ref>Mueller: «Mathematical Method & Philosophical Truth», s. 170; Nails, D. (2002): ''The People of Plato'', Hackett. s. 170</ref> Det var derfor ikke sannsynlig at det var en «skole» i betydningen et klart skille mellom lærer og elever, eller selv et formelt pensum.<ref>Mueller: «Mathematical Method & Philosophical Truth», ss. 170-171; Nails: ''The People of Plato''. s. 248</ref> Det ''var'' derimot et skille mellom eldre og yngre medlemmer.<ref>Barnes, «Academy».</ref>

I det minste i Platons tid hadde skolen ingen særskilt lære å undervise i, og isteden fremmet Platon (og antagelig andre som var knyttet til ham) en del problemer som ble studert og løst sammen med andre.<ref>Dancy, «Academy». s. 2</ref> Det er bevis på at det ble gitt forelesninger, mest kjent er Platons forelesning "Om det gode"; men antagelig var bruken av [[dialektikk]] mest vanlig.<ref>Dancy, «Academy», s. 2; Guthrie, ''A History of Greek Philosophy'', bind. 4, s. 21; Barnes, ''Aristotle: A Very Short Introduction''. ss. 34-36</ref> Noen av oldtidens forfattere påstår at det var en innskrift over inngangen til akademiet: ''«ΑΓΕΩΜΕΤΡΗΤΟΣ ΜΗΔΕΙΣ ΕΙΣΙΤΩ» («La bare de som har kunnskap om geometri komme inn»)'', men det stemmer antakeligvis ikke.<ref>jf. Henri Dominique Saffrey, ΑΓΕΩΜΕΤΡΗΤΟΣ ΜΗΔΕΙΣ ΕΙΣΙΤΩ. Une inscription légendaire. I: ''Revue des Études grecques,'' bind 81, 1968, s. 67–87.</ref>

Mange har tenkt seg at akademiets fagkrets ville ha minnet mye på Platon fremmet i ''Republikken'',<ref>Guthrie, ''A History of Greek Philosophy'', bind 4, s. 22</ref> mens andre har argumentert at et slikt bilde overser de opplagt eiendommelige opplegget som fremmes i idealsfunnet.<ref>Mueller, «Mathematical Method & Philosophical Truth», ss. 170-171</ref> De fagkretsene ble studert var ganske sikker [[matematikk]] foruten filosofiske emner med platonske dialoger, men finnes få bevis.<ref>Barnes, ''Aristotle: A Very Short Introduction'', s. 32.</ref> Det er en del bevis på hva som i dag ville ha blitt betraktet som utelukkende vitenskapelig forskning: Simplicius rapporterte at Platon instruerte de andre medlemmene til å oppdage den enkleste forklaringen til det observerbare, usedvanlige bevegelser til himmelske legemer: «ved å anta at ensartete og ordnete bevegelser er mulig å berge framtoninger relatert til planetariske bevegelser».<ref>Simplicius, ''Commentary on Aristotle's "On the Heavens"'' 488.7-24, sitert hos Mueller, «Mathematical Method & Philosophical Truth», s. 174</ref> I henhold til Simplicius var det Platons kollega [[Eudoksos fra Knidos]] den første som arbeidet med dette problemet.

Det er ofte hevdet at Platons akademi var en skole for kommende politikere i antikkens verden, og for å ha hatt mange berømte som tidligere hadde vært en del av skolen.<ref>Guthrie, A History of Greek Philosophy, bind 4, s. 23; Field, G.: «Academy» i: ''Oxford Classical Dictionary'', 2. utg.</ref> Nyere gjennomgang av kildene har fått Malcolm Schofield til å argumentere for at det er vanskelig å vite i hvilken grad akademiet var interessert i praktisk (ikke-teoretisk) politikk ettersom det meste av våre bevis «reflekterer antikk polemikk for eller mot Platon».<ref>«Plato & Practical Politics» i: Schofield & C. Rowe (red.) (2000): ''Greek & Roman Political Thought'', Cambridge University Press, s. 293.</ref>