Redigerer Plateprodusent (avsnitt)

===Utvikling av produsentens rolle===
Før femtitallet hadde de forskjellige trinn i innspillings- og markedsføringsprosessen blitt utført av ulike fagfolk innen bransjen &ndash; artist- og repertoarmanagere lette seg fram til potensielle nye artister og skrev kontrakt med dem på vegne av plateselskapet; profesjonelle [[låtskriver]]e skapte nytt materiale; fast ansatte [[lydtekniker|teknikere]] utførte oppgaven med innspilling av lyd i studioer eiet av plateselskapene.

Befridd fra dette tradisjonsbundne systemet gjennom framveksten av uavhengige kommersielle studioer, var den nye generasjonen forretningsgirede produsenter (mange av dem kom fra jobber innen bransjen) i stand til å skape og befeste et nytt sjikt innenfor bransjen der de tok en mer direkte og kompleks rolle i musikkprosessen. Denne utviklingen innen musikk hadde sin parallell innen TV-industrien som hadde opplevd innføringen av [[videotape|videobånd-innspilling]] og den påfølgende framvekst av TV-produksjonsselskaper som [[Desilu]], som var startet av 50-tallets store superstjerne på amerikanske TV-skjermer [[Lucille Ball]] og hennes ektemann [[Desi Arnaz ]].

Disse produsentene utførte nå gjerne det meste eller alle disse forskjellige oppgavene selv, inkludert utvelgelse og arrangement av låter, oppsyn med opptak (og ofte [[lydtekniker|teknikerfunksjonen]] under selve innspillingen) og til og med [[låtskriver|skriving]] av materiale (eller de sørget i det minste for å bli kreditert som låtskrivere). Uavhengige musikkproduksjonsselskaper fikk hurtig fotfeste innen populærmusikken og ble snart det viktigste mellomleddet mellom artist og plateselskap, der de tegnet kontrakter med nye artister, produserte innspillingene for deretter å gi plateselskapene lisenser på det ferdige produktet til trykking, markedsføring og salg. (Dette var en nyvinning innen populærmusikkfeltet, selv om et på mange måter liknende system lenge hadde fungert i mange land når det gjaldt innholdsproduksjon for [[radio]]kringkasting.) Det klassiske eksemplet på denne overgangen er den anerkjente britiske produsenten [[George Martin]] som jobbet som ansatt produsent og artist- og repertoarmanager for EMI i mange år for deretter å starte på egen hånd og bli en svært suksessrik uavhengig produsent.

Som en følge av disse endringer begynte plateprodusentene å utøve en sterk påvirkning, ikke bare på individuelle karrierer, men også på den kursen [[populærmusikk]]en tok. Andre betydningsfulle forhenværende og nåværende uavhengige produsenter inkluderer [[Don Kirshner]] ([[The Monkees]]), [[Mickie Most]] (en av tidens mest suksessrike produsenter), [[Tony Visconti]] ([[David Bowie]], [[T. Rex (band)|T.Rex]]), den australske produsentpioneren [[Ted Albert]] ([[The Easybeats]]), og mer nylig, den amerikanske produsenten og plateselskapseieren [[Rick Rubin]] ([[Beastie Boys]]) og hiphop-mogul [[Dr Dre]] ([[N.W.A]]), ([[Snoop Doggy Dogg]]).

Mange suksessrike plateartister har innsett potensialet for å skape innspillinger som matchet deres musikalske visjoner og har fått fullverdige produsentkarrierer i tillegg. Eksempler er [[Nile Rodgers]], [[Jeff Lynne]], [[Brian Wilson]] og [[Brian Eno]]. 

Enkelte produsenter ble også i realiteten innspillingsartister selv, der de ofte skapte innspillinger sammen med anonyme studiomusikere og utga platene under pseudonym. Eksempler på dette fenomenet inkluderer innspillingene til de fiktive gruppene [[The Archies]] og [[Josie & The Pussycats]], som var produsert av henholdsvis Don Kirshner og [[Danny Jansen]], som hadde fått i oppdrag av TV-produksjonsselskaper å produsere disse platene for å markedsføre animerte barne-TV-serier av samme navn.