Redigerer Plagiat (avsnitt)

==Definisjon, moderne betydning av begrepet==
Ulikt forfalskning, hvor ektheten av objektet i seg selv bestrides, angår plagiat falsk tilskrives.{{Uklart}} Plagiat er forskjellig fra brudd på [[opphavsrett]] (copyright). Selv om det kan dreie seg om den ene og samme handling betegner uttrykkene hvert sitt aspekt ved handlingen. Ved krenkelse av opphavsrett skjer det en krenkelse av opphavsrettinnehaverens rettigheter. I [[Norge]] er litterær og kunstnerisk eiendom beskyttet av [[åndsverkloven]]. Uttrykket plagiat fokuseres snarere på den ufortjente renommegevinst utøveren kan høste ved å utgi annet arbeid som sitt eget.{{Trenger referanse}}

I den akademiske verden anses plagiat forøvet av studenter, professorer eller forskere som akademisk uærlighet eller akademisk bedrageri, og kan bli gjenstand for akademiske straffereaksjoner. I journalistikk anses plagiat i flere land som et brudd på journalistfagets etikk, og kan ha suspensjon eller  avskjed som følge. Plagiat i universitets- og høyskoleoppgaver blir sett på meget strengt, og blir slått hardt ned på. En god tekst som har en øvre grense bruk av plagiat, vil kunne få laveste karakter i skolesystemet. I Norge er det i dette tilfellet at karakteren automatisk blir gjort om til -1 (stryk) dersom det oppdages plagiering.{{Trenger referanse}}

Hva som gjør det til plagiat er fremfor alt manglende eller ufullstendig opplysning om hvor et materiale eller elementer er hentet fra, for eksempel ved kildeanvisninger og fotnoter. Plagiat kan foreligge ikke bare når det dreier seg om en eksakt kopi (for eksempelvis av en hel tekst), men også ved en bearbeidelse der ord eller setninger er flyttet på eller justert annerledes, eller der det dreier seg om oversettelse eller gjenfortelling (strukturplagiat), men først og fremst ved manglende eller feilaktig referanser.{{Trenger referanse}} 

Fenomenet plagiat er kjent, bemerket, og påtalt siden [[antikken]]. En rekke betydelige åndsmennesker har blitt beskyldt for plagiat, eksempelvis [[Aristofanes]], [[Sofokles]], [[Menander]] og [[Marcus Terentius Varro|Terentius]], men innenfor skjønnlitteraturen var man tidligere langt mer [[Liberalisme|liberal]] enn man er i våre dager. Å ta en annens fortelling var ikke nødvendigvis betraktet som galt, det var resultatet som betydde noe, om fortellingen var blitt forbedret eller ikke. Flere av verkene til [[William Shakespeare]] har mer eller mindre opphav i andre forfatteres verker.{{Trenger referanse}}

Dersom verkene gis ut, eller blir oppfattet som kunstnerens, kan en snakke om forfalskning, selv uten signatur. Kunststudenter har også i dag lov til å kopiere verker av kunstnere i læringsøyemed. Disse produktene skal dog ikke være i format som originalen, og skal være tydelig merket som kopier.

I musikken ser en at mange komponister låner temaer og fraseringer av andre. Noen komposisjoner har gjerne tittel eller undertittel som forteller dette, dersom det er sentralt for verket. I dag er det mulig å legge inn registrering på melodier og melodilinjer, slik at en per datasjekk kan finne om andre har brukt samme. Spesielt når det gjelder kommersielt vellykkede melodier, finnes en del plagiatantydninger.

Selv om plagiat i forskning, studier, forfatterskap og journalistikk har en lang historie, har utviklingen av [[Internett]], hvor artikler er elektronisk tekst, gjort fysisk kopiering av andres verker vesentlig lettere og enklere. Ved Universitetet i Tromsø er det laget et online-kurs for lærere om forebygging av plagiat. Kurset er gratis og åpent for alle: https://web.archive.org/web/20130929222517/http://result.uit.no/plagiat/