Redigerer Pjotr Tsjajkovskij (avsnitt)

== Musikk ==
=== Balletter ===
Tsjajkovskij er nok mest kjent for sine [[ballett]]er. Den første, ''[[Svanesjøen]]'' ([[opus|op]]. 20), ble komponert i 1875 og 1876 og først oppsatt (dog ikke helt komplett) ved [[Bolsjojteateret]] i [[Moskva]] i 1877.

Tsjajkovskijs eget favorittverk var balletten ''[[Tornerose (ballett)|Tornerose]]'' (op. 66). Det ble skrevet rundt 13 år senere, i 1888 og 1889, og ble først oppsatt i 1890 ved [[Mariinskij-teatret]] i St. Petersburg.

Tsjajkovskijs siste ballett var ''[[Nøtteknekkeren]]'' (op. 71), komponert i 1891/92 og basert på en fortelling av [[E.T.A. Hoffmann]]. Dette er Tsjajkovskijs mest kjente ballett, men også den Tsjajkovskij selv var minst fornøyd med.

=== Operaer ===
Tsjajkovskij skrev ti [[opera]]er, blant dem ''[[Eugen Onegin (opera)|Eugen Onegin]]'' (1877–1888) og ''[[Spardame (opera)|Spardame]]'' (op. 68; 1890).

=== Symfonier ===
Tsjajkovskijs tidligere symfonier er stort sett gladlynte verker med nasjonalistisk karakter, mens de senere symfonier dveler ved skjebnen, uvisshet, og, særlig i den sjette, desperasjon.

* Nr. 1 i g-moll, op. 13, ''Vinterdagdrømmer'' ([[1866]])
* Nr. 2 i c-moll, op. 17, ''Lillerussiske'' ([[1872]])
* Nr. 3 i D-dur, op. 29, ''Polske'' ([[1875]])
* Nr. 4 i f-moll, op. 36 ([[1877]]&ndash;[[1878]])
* ''Manfred-symfonien'' i h-moll, op. 58 ([[1885]])
* Nr. 5 i e-moll, op. 64 ([[1888]])
* Nr. 6 i h-moll, op. 74, ''Pathétique'' ([[1893]])

Han skrev også fire orkestrale [[suite (musikk)|suiter]] mellom den fjerde og den femte symfonien. Han ville opprinnelig også kalle én eller flere av disse symfonier, men ombestemte seg. De fire suitene er uansett symfonisk i karakter, og regnes av mange som urettferdig forsømte orkestrale mesterverk.

=== Konserter ===
Av hans tre [[konsert]]er for [[piano]], er det den første, i b-moll (op. 23; 1874–1875) som er mest kjent og anerkjent. Den ble opprinnelig refusert av pianisten [[Nikolai Rubinstein]] som dårlig komponert og uspillelig, men senere urframført av [[Hans von Bülow]] i [[Boston]] i 1875.

Den såkalte tredje pianokonsert i Ess-dur har en interessant historie. Den ble påbegynt etter den femte symfonien og var ment å bli hans neste symfoni, altså hans sjette. Han avbrøt imidlertid dette arbeidet og konsentrerte seg om det man nå kjenner som hans sjette symfoni, et helt annet verk. Etter Tsjajkovskijs død gjorde komponisten [[Sergej Tanejev]] ferdig orkesterdelene, la til en pianodel og publiserte den som «Tsjajkovskijs tredje pianokonsert». Dette er ikke en spesielt dekkende tittel, mer presist vil den kunne kalles «Uferdig symfoni av Tsjajkovskij, komplettert og arrangert for piano og orkester av Tanejev».

Den uferdige symfonien også blitt ferdigskrevet som en symfoni av en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] komponist, Semjon Bogatjrev. Denne ble publisert som «Symfoni nr. 7 i Ess-dur», og spilt inn av [[Philadelphia Orchestra]] under [[Eugene Ormandy]].

Hans fiolinkonsert i D-dur (op. 35) ble skrevet på under en måned i mars og april 1878, men uroppføringen ble forsinket til 1881 siden konserten ble refusert av fiolinisten Tsjajkovskij ville dedisere arbeidet til.

=== Øvrige verker ===
Blant Tsjajkovskijs øvrige verker er den populære ''[[1812-ouverturen]]'' (op. 49; 1880), ''Romeo og Julie-fantasiouverturen'' (1881), ''Capriccio Italien'' (op. 45; 1880) og ''Marche Slave'' (op. 31; 1876).

Hans mange andre komposisjoner inkluderer verker for [[sangkor]] så vel som mange sanger, [[kammermusikk]] og musikk for [[piano]] alene. Noen av de mest kjente av disse verkene er:

* Strykekvartett nr. 1 i D-dur (op. 11)
* Pianosuiten ''Årstidene'' (op. 37a)
* ''Dumka'', russisk rustisk scene i c-moll for piano (op. 59)
* Strykesekstetten ''Souvenir de Florence'' (op. 70)
* ''Variasjoner over et rokokkotema'' for [[cello]] og [[orkester]], som Tsjajkovskij regnet for å være en av hans beste verker