Redigerer Piper PA-18 Super Cub (avsnitt)

== Utvikling og varianter ==
PA-18 Super Cub ble produsert fra 1949 utstyrt med enten en [[Continental C-90]] motor med en ytelse på 90 hk som '''PA-18-95''' eller en [[Lycoming O-235]] med en ytelse på 105 hk som '''PA-18-105'''. I 1952 ble '''PA-18-135''' med en 135 hk [[Lycoming O-290]] introdusert, og fra 1955 '''PA-18-150''' utstyrt med en 150 hk [[Lycoming O-320]]. Enkelte gjenoppbyggede Super Cub PA-18-150 kan ha motorer på 160 eller 180 hk.

=== Militære varianter ===
PA-18 Super Cub ble produsert for militært bruk som [[forbindelsesfly]], [[treningsfly]] og [[artilleriobservasjonsfly]]. '''L-18C''' tilsvarte den sivile modellen PA-18-95 og i alt 838 fly ble levert. De fleste til [[U.S. Army|den amerikanske hær]], men 108 ble levert til andre land inkludert 16 fly til Norge. '''L-21A''' var utstyrt med O-290-11 motor med en ytelse på 125 hk og '''L-21B''' tilsvarte den sivile modellen PA-18-135. 150 L-21A og 584 L-21B ble produsert.

=== Forsvarets L-18C Super Cub === 
[[Forsvaret]] anskaffet 16 Piper L-18C Super Cub i [[1955]] for bruk som artilleriobservasjonsfly. Disse ble satt opp i egne OP-vinger i [[Feltartilleriet]] og ble fløyet av artillerioffiserer.