Redigerer
Pipeorgel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Spillebordet == [[File:Orgelet i Oslo Domkirke med spillebord.jpg|thumb|Orgelet i [[Oslo Domkirke]] med spillebordet i midten]] Alle kontrollene som er tilgjengelige for organisten, finnes på ''spillebordet'' eller ''spillepulten''. Dette inkluderer manualer (tangentrekke), pedaler, uttrykkspedaler, stoppkontroller, koppel og registertrekk. På dagens orgler er det vanlig å finne mer enn ett '''manual'''. Det finnes orgler med så mange som sju manualer. Det vanligste manualomfanget i dag er fra C til g<sup>3</sup>, eller C til c<sup>4</sup> (USA). Stemmene på et orgel er ordnet i '''verk'''. De vanligste verkene kalles ''hovedverk'', ''svellverk'' og ''pedalverk''. Hovedverket er grunnlaget for resten av orgelet, med de bærende prinsipalstemmene. Svellverket står i en kasse med vegger som kan åpnes og lukkes av organisten, noe som gjør det mulig å variere lydstyrken. Andre verk en kan finne i et orgel er ''oververk'', ''brystverk'', ''ryggpositiv'' og ''fjernverk''. Hvert manual styrer ett verk, som er benevnelsen på en samling stemmer. Dersom et orgel har flere verk enn manualer, er det vanlig å referere til de ekstra verkene som ''svevende'', og disse gir lyd når de blir ''koblet'' til et manual. Det vanligste '''pedal'''omfanget er fra C til f<sup>1</sup> (30 taster) eller g<sup>1</sup>. Omfanget vil være mindre ved eldre orgler. Det vanligste pedalprinsippet er ''[[konkav]]pedal'' (buer oppover ved ytterpunktene), eller ''radial pedal'' (buer ''utover'' fra midtpunktet). '''Registertrekket''' kobler sammen de ulike stemmene i et orgel. Disse registertrekkene er enten manuelle eller [[elektrisitet|elektriske]]. Ved elektriske eller [[pneumatikk|pneumatiske]] orgler er det vanligst med elektriske registertrekk, da som ''registervipper''. Av ulike '''koppel''' finner vi ''manualkoppel'' som forbinder de ulike manualene med hverandre, og ''pedalkoppel'', som forbinder de ulike manualene med pedalstemmene. Disse koppelene kan være unisonkoppel eller oktavkoppel. Unisonkoppelet, eller normalkoppelet, forbinder taster med nevning a` med hverandre, mens oktavkoppelet kobler a` med a``. I tillegg finnes det også ''superoktavkoppel''(4´koppel: a`+a```), og ''suboktavkoppel'' (16´koppel: a`+a). Koppel manøvreres ved hjelp av ''tritt'', som er pedaler over pedalrekken, eller registertrekk/vipper. Det siste innslaget på spillepulten er '''uttrykkspedalene'''. Den vanligste av disse er ''crescendorullen/vippen'' som åpner og lukker svellverket, og dermed gir [[crescendo]]/[[decrescendo]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon