Redigerer Pinsebevegelsen (avsnitt)

== Historie ==
Pinsebevegelsen har sitt forbilde i ''den første kristne menighet'' slik en kan lese om den i [[Det nye testamentet]]. Da pinsevekkelsen brøt fram tidlig på [[1900-tallet]], var det mange kristne som opplevde at den kristne kirken hadde blitt ''født på nytt''. De mente at opp gjennom kirkehistorien hadde kristendommen kommet litt ut av kurs i forhold til slik den opprinnelig var.  Kirkehistorien er full av en konflikt mellom ''det guddommelige'' og ''det menneskelige''.  

Pinsebevegelsen har røtter tilbake til [[hellighetsbevegelsen]], som gjorde seg bemerket i [[Amerika]] på [[1800-tallet]]. Mot slutten av 1800-tallet berørte pinsevekkelsen mange mennesker og flere fikk det de kalte en ''ilddåp''. Mange gikk med en lengsel etter en berøring av [[Den hellige ånd]].  Den [[1. januar]] [[1901]] falt [[Den hellige ånd]] på [[Agnes Ozman]], og noen dager senere på predikanten og metodistpastoren [[Charles Parham]].  Men det var i [[1906]] at pinsekraften og dåpen i Den hellige ånd virkelig fikk en verdensvid gjennombrudd ved [[vekkelsen i Azusa street]], [[Los Angeles]].  Her holdt den afroamerikanske pastoren [[William J. Seymour]] vekkelsesmøter under navnet [[Apostolic Church|Apostolisk trosmisjon]]. Tusener opplevde åndsdåpen i denne vekkelsen.

Pinsevekkelsen på begynnelsen av 1900-tallet berørte mange etablerte kirkesamfunn.  Det viktige var fokuset på Jesus Kristus, Bibelens sentrale lære og Den hellige ånd. Det personlige livet som kristen var også sentralt og fikk sitt uttrykk i en øket [[Evangelisering|vitne-]] og [[bønn]]etrang, og bruk av de [[Åndelige gaver|åndelige gavene]].  Betegnelsen ''pinsemenighet'' ble brukt første gang på begynnelsen av [[1900-tallet]] av forskjellige forsamlinger som var opptatt av vekkelse.

Vekkelsen møtte kritikk og det ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i aviser.  Dette bidro til vekkelsens spredning og den spredte seg som en løpeild.<ref>Korsets Seier 2006 – 2007.  Artikelserien: ''Pinsebevegelsen 100 år.''</ref> Før utgangen av 1906 var den etablert i 3 verdensdeler. Noen få år senere var den spredt over hele det amerikanske kontinentet.

Den engelskfødte, men norske  [[metodisme|metodistpresten]]  [[Thomas Ball Barratt]] brakte pinsebevegelsen til [[Europa]] og [[Norge]] i [[1906]]. Han var egentlig på en pengeinnsamlingsreise for reising av et bygg. Han hadde lenge lengtet etter hjertets renselse og åndsdåpen, og leste tilfeldig i bladet ''The Apostolic Faith'' nettopp om dette. Fra New York tok han kontakt med de åndsdøpte i Los Angeles, og denne kontakten forandret hans liv totalt. Noe senere fikk han oppleve å bli fylt av ånden og få tungetalen. Barratt var virksom både i [[Norge]], [[Sverige]], [[Danmark]] og [[England]] og må tillegges å ha vært den som etablerte pinsebevegelsen der.

[[Fil:Århus Pinsekirke - 1.jpg|thumb|250px|right|Århus pinsekirke, [[Danmark]]]]