Redigerer Pinealøye (avsnitt)

==Pinealøyets funksjon==
Pinealøyet har utviklet seg fra et par med øyne på toppen av hodet hos [[Paleozoicum|urtidens]] bunnlevende panserfisk ([[placodermer]] og [[ostracodermer]])
<ref>Concha, M.L & S.W.Wilson (2001): Asymetry in the epithalamus of vertebrates. ''Jorunal of Anatomi 199: s 63-84. [http://www.ucl.ac.uk/zebrafish-group/publications/Concha2001.pdf]</ref> 
Disse trege fiskene kan ha hatt behov for å bli varslet om farer ovenfra. For mer aktive virveldyr som etterhvert dukket opp og etablerte seg som toppredatorer, kan øyet ha mistet denne funksjon og i stedet bare registrert lys/mørke.

Hos de fleste dyr setter lys i gang en kjedereaksjon av [[enzym]]er, [[hormon]]er og [[neuroreseptor]]er som regulerer blant annet dyrets søvnsyklus. Det er mulig at pinealøyet har vært del av dette systemet. Hos de nålevende broøglene som fortsatt har pinealøye, virker signaler fra dette på dyrets [[døgnrytme]]r. Signaler fra pinealøyet er også med på å styre reguleringen av kroppsvarme hos [[kaldblodig]]e dyr. Hos [[pattedyr]]enes umiddelbare forfedre forsvant pinealøyet, og pattedyr mangler åpning for pinealøyet i hodeskallen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Harris. S.|tittel=What our ancestors’ third eye reveals about the evolution of mammals to warm blood|url=https://theconversation.com/what-our-ancestors-third-eye-reveals-about-the-evolution-of-mammals-to-warm-blood-68454|utgiver=The Conversation|dato=2016|besøksdato=2020-06-23}}</ref> Øyets indre strukturer eksisterer imidlertid. Denne har en funksjon i regulering av døgnrytmene og får informasjon om lys/mørke fra [[melanopsin]]holdige [[gangliecelle]]r i [[netthinne]]n.