Redigerer Pindar (avsnitt)

==Seierssangene==
Lærde ved [[biblioteket i Aleksandria]] delte arbeidene hans inn i 17 bøker:<ref>Willcock, M.M. (1995): ''Pindar: Victory Odes'', Cambridge UP, s. 3.</ref>
*1 bok med '''humnoi''' – «[[hymne]]r»
*1 bok med  '''paianes''' – «[[paean]]er»
*2 bøker med '''dithuramboi''' – «[[dityrambe|dithyramber]]»
*2 bøker med '''prosodia''' – «preludier»
*3 bøker med '''parthenia''' – «sanger for unge kvinner»
*2 bøker med '''huporchemata''' – «sanger til dans»
*1 bok med '''enkomia''' – «lovsanger»
*1 bok med '''threnoi''' – «klagesanger»
*4 bøker med '''epinikia''' – «seierssanger»
[[Fil:Pindar.jpg|thumb|Pindar (fra [[Nasjonalgalleriet]] i Oslo).]]
Av disse er det bare seierssangene som er bevart i sin helhet, ettersom de ble valgt ut av en lærer som lærebok i det [[100-tallet]] e.Kr.<ref name="Newsfinder">Fotopoulou Sophia: [http://www.newsfinder.org/site/more/pindaros/ Pindaros] {{Wayback|url=http://www.newsfinder.org/site/more/pindaros/ |date=20071010033600 }}, Newsfinder</ref> Resten er kjent gjennom omtale i andre verker eller fra funn av papyrusruller i [[Oldtidens Egypt|Egypt]]. Seierssangene ble skrevet til unge, aristokratiske atleter som seiret i de fire mest fremstående festivalene i det tidlige antikke Hellas: de [[antikkens olympiske leker|olympiske]], nemeiske,<ref>Mæhle, Ingvar Brandvik: «nemeiske leker» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 13. november 2023 fra [https://snl.no/nemeiske_leker]</ref> [[pythiske leker|pythiske]] og [[isthmiade|isthmiske]] leker. Lyrikken trekker paralleller mellom seierherren, hans berømte forfedre og [[myte]]r om gudene som var opphav til lekene. Sangene dempes litt i hyllesten for å ikke forarge gudene ([[hybris]]). I tråd med thebansk tradisjon berører Pindar ofte [[pederasti]]ske forhold; se for eksempel de olympiske odene (seierssanger til vinnere av de [[olympiske leker]]) I og IX. Pinar benyttet seg av avanserte greske [[metrum]], og videreutviklet [[ode]]sjangeren med en særlig kompleks metrisk struktur kalt en «pindarisk ode». 

Pindar skrev etter all sannsynlighet med musikalsk akkompagnement i tankene; denne musikken er gått tapt, men det er grunn til å anta at i Pindars tilfelle (som i det meste av gresk diktning), var ordene viktigst. Det er allikevel umulig å gjenskape – eller forestille seg – hvordan Pindars diktning hørtes ut. Den greske kor-tradisjon var, i likhet med aristokratiet, utdøende på Pindars tid. Han tok den til et avsluttende høydepunkt.