Redigerer Piktere (avsnitt)

== Kilder ==
[[Fil:Claudius Ptolemaeus.jpg|thumb|left|[[Klaudios Ptolemaios]] nevnte tretten innfødte stammer i Skottland.]]
Det er først og fremst [[arkeologi]]ske utgravninger som har fortalt om piktisk historie, spesielt dens forhistoriske epoke. For den historiske epoke er det [[Romerriket|romerske]] kilder som gir de første skriftlige vitnemål om piktere, og de første historikere av [[Skottlands historie|skotsk historie]], som [[William Forbes Skene]], jobbet hovedsakelig med studiet av klassiske kilder. Den første autentiske redegjørelse om [[De britiske øyer]] og dens beboere synes å være gjort av en [[Karthago|karthagener]] ved navn ''Hamilicar'' i det femte århundre f.Kr., sitert av den [[latin]]ske forfatteren [[Avienus]]: Den største øya var bebodd av et folk kalt ''albiones''.<ref>''Festus Avienus de Oris Maritimis, v. 35'', se Skene</ref> I en senere avhandling, tidligere feilaktig tilskrevet [[Aristoteles]], nevnes innbyggerne også som ''albion'', men når [[Julius Cæsar]] invaderer nevnes et tilsynelatende annet folk, ''britanni'', noe som ga navn til [[Britannia (navn)|Britannia]].<ref>William F. Skene, D.C.L. (1836): ''[http://www.electricscotland.com/History/highlanders/index.htm The Highlanders of Scotland]'', se [http://www.electricscotland.com/History/highlanders/part1chap1.htm kapittel 1]</ref>

Den neste forfatteren som gir informasjon er [[Tacitus]] (død ca. [[117]]) i dennes verk om sin svigerfar [[Gnaeus Julius Agricola|Julius Agricola]] som var guvernør i [[romersk Britannia]] fra [[78]] til [[84]], ''Vita Agricola'' (''Livet til Agricola''.<ref>Norsk utgave finnes i Cornelius Tacitus: ''Agricola og Germania''. Thorleif Dahls kulturbibliotek, Aschehoug 1997.</ref>) Ettersom Tacitus var historiker tillegges hans redegjørelse større vekt, og på Agricolas tid var det tre grupper: ''britanni'', [[silurere]] og [[kaledoniere]] i [[Caledonia|Kaledonia]], det vil si dagens Skottland. Førstnevnte var lik [[Gallia|gallerne]], men de to siste gruppene var ulik art. William F. Skene trekker den slutning at kaledoniere i nordlige Britannia var etterkommere av de tidligere albionere som tidligere hadde vært spredd over hele Britannia. Britanni og silurere må derfor ha innvandret senere. Albion ble senere til [[Alba]], noe de [[Irland (øy)|irsk-gæliske]] benyttet som referanse på innbyggerne av Britannia, men som til slutt ble en referanse spesifikt for Skottland, se ''[[Opprinnelsen til kongedømmet Alba]]''.

[[Fil:LeningradBedeHiRes.jpg|thumb|Beda nevner piktere som et eget folk i sin kirkehistorie om anglerne, det vil si de engelske.]]
På [[3. århundre|200-tallet]] e.Kr. besto Kaledonia av hele tretten stammer, noe den [[Antikkens Hellas|greske]] forfatteren og geografen [[Klaudios Ptolemaios]] (død [[168]]) gir navn og posisjoner for. Den romerske historikeren [[Dio Cassius]] (død etter [[229]]) gjør det klart at det eksisterte kun en nasjon i de uerobrede områdene i nord, bestående av to formidable stammer ved navn ''[[maeatae]]'' og ''caledonii''. Likevel forsvinner disse ut av historien til fordel for et nytt navn, ''picti'', og dette navnet blir stående på folket i den nordlige delen av Britannia. Den første forfatteren som nevner piktere ved navn er en romersk [[retorikk|retoriker]] ved navn [[Eumenius]] som vi ellers vet svært lite om. Her nevnes «kaledoniere og andre piktere». Kaledoniere og piktere synes derfor å være ulike navn på det samme folket i Pictavia, og som Skene hevder, etterkommere av albionere.<ref>William F. Skene, (1836)</ref>

Den andre klassen med skriftlige kilder er fra [[middelalderen]]. Selv om svært lite av piktiske skrifter er blitt bevart, er piktisk historie siden [[6. århundre|500-tallet]] kjent fra en rekke kilder, inkludert [[Beda den ærverdige|Beda]]s geistlige historieverk ''[[Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'', helgenbiografier som [[Adomnán]]s om [[Columba av Iona]], og fra flere irske annaler ([[krønike]]r): ''[[Ulster-annalene]]'', ''[[Tigernach-annalene]]'', ''[[Inisfallen-annalene]]'', ''[[Annalene av de fire mesterne]]'', ''[[Clonmacnoise-krøniken]]'' som alle rapporterte hendelser i Skottland, noen frekvenser i [[Lebor Bretnach]], skotske revisjoner av Nennius' ''[[Historia Brittonum]]'', og fortsettelsen av Bedas verk med [[Symeon av Durham]]s ''[[Historia Regum Anglorum]]'', ''[[Annales Cambriae]]'' (''Annalene fra Wales'') og andre.

Piktere blir også nevnt i en [[norrøn]] kilde, ''[[Historia Norvegiæ]]'', som er en kort [[latin]]sk [[krønike]] om hovedsakelig [[Norge|norsk]] historie. Den ble skrevet av en ukjent norsk munk på slutten av [[12. århundre|1100-tallet]] og siden gjenfunnet i Skottland i [[1849]] i en kopi avskrevet på [[15. århundre|1400-tallet]]. ''Historia Norvegiæ'' inneholder også en del unike [[etnografi]]ske detaljer, blant annet «peti», det vil si piktere, som bodde på [[Orknøyene]] da nordmennene kom dit:

:''Disse landene var først bebodd av piktere (''Peti'') og irske munker (''Papae''). Av disse, den ene rasen, pikterne, små menn i legning, de gjorde underverk om morgenen og om kvelden i å bygge (stein) byer, men midt på dagen mistet de fullstendig alle sine krefter, og lurte rundt i frykt i sine små hus under jorda. Men på den tiden var øyene ikke kalt Orknøyene (''Orchades''), men Piktland (''terra Petorum'').''<ref>[http://www.rcahms.gov.uk/papar/introduction.html The Papar Project – Inception, Parameters and Purpose] {{Wayback|url=http://www.rcahms.gov.uk/papar/introduction.html |date=20081205053858 }} ved Barbara E. Crawford.</ref>