Redigerer Philosophiæ naturalis principia mathematica (avsnitt)

===Begynnelsen til den vitenskapelige revolusjon===
[[Fil:Nikolaus Kopernikus.jpg|thumb|left|upright|[[Nikolaus Kopernikus]]]]
[[Fil:Portrait Confused With Johannes Kepler 1610.jpg|thumb|[[Johannes Kepler]]]]
[[Fil:Galileo portrait oval.png|thumb|left|upright|[[Galileo Galilei]]]]
[[Fil:Kepler2.gif|thumb|[[Johannes Kepler|Keplers]] andre lov sier at baneradien til en [[planet]] i [[ellipse|elliptisk]] [[bane]] rundt [[solen|sola]] sveiper over en like stor flate på like lang tid.]] 
[[Fil:Frans Hals - Portret van René Descartes.jpg|thumb|left|upright|[[René Descartes]]]]
[[Nikolaus Kopernikus]] hadde for alltid flyttet jorden bort fra universets sentrum med den [[heliosentrisme|heliosentriske]] teorien som han presenterte bevis for i ''[[De revolutionibus orbium coelestium]]'' (''Om verdenshimmellegemenes bevegelser'') som kom ut i [[1543]].

Systemet ble fullført da [[Johannes Kepler]] skrev sin bok ''[[Astronomia nova]]'' (''En ny astronomi'') i [[1609]], og presenterte bevis for at [[planet]]ene beveger seg i [[ellipse|elliptiske]] [[bane]]r som har [[solen]] som det ene [[brennpunkt]]et, og at planetene ikke beveger seg med jevn [[hastighet]] langs denne banen. Derimot varierer farten slik at en linje mellom solen og en planet (baneradien) vil dekke et like stort areal i løpet av et gitt tidsrom, uavhengig av avstanden mellom sola og planeten. Planetens omløpshastighet er altså høyere jo nærmere den er sola. Dette er essensen i Keplers første og andre lov. Til dette la han ti år senere til en tredje lov, publisert i det ellers lite bemerkelsesverdige verket ''Harmonices Mundi'' (Verdens harmonier). Denne tredje loven sier at middelradien i tredje potens og kvadratet av omløpstiden er proporsjonale.

Grunnlaget for den moderne [[dynamikk (mekanikk)|dynamikk]]en ble lagt i [[Galileo Galilei]]s bok ''[[Dialogo sopra i due massimi sistemi del mondo]]'' (Dialog om verdens to hovedsystem) fra [[1632]], hvor begrepet [[treghet]] (at legemer motsetter seg endring av bevegelsestilstanden) var underforstått og ble tatt i bruk. (Bevegelseslovene skulle imidlertid ikke bli formulert i sin presise form før Newton gjorde det i ''Principia''). Galileos eksperimenter med kulers bevegelse på skrått underlag hadde også gitt presise matematiske forhold mellom [[tid]] og [[akselerasjon]], hastighet og distanse for legemer i jevn bevegelse eller som var utsatt for jevn akselerasjon.

[[René Descartes]] hadde i sin bok ''[[Principia philosophiae]]'' fra [[1644]] erklært at legemer bare kan virke på hverandre gjennom berøring. Dette var et prinsipp som fikk folk, inkludert ham selv, til å lage hypoteser om et universelt medium som kunne formidle fenomen som lys og gravitasjon, den såkalte [[eter (fysikk)|eter]]. En annen feil Descartes begikk var i hans forståelse av sirkulære bevegelser, men her bar hans feiltakelser frukt ved at de fikk andre til å se på sirkelbevegelse som et problem som bygget på treghet. [[Christiaan Huygens]] skulle løse dette problemet på 1650-tallet, selv om han ikke publiserte sin lov om [[sentrifugalkraft]]en før langt senere. Huygens var forøvrig på linje med Descartes i teorien om at lys forplantet seg gjennom en eter som en slags bølge, og havnet i diskusjon med Newton som mente lys var en slags [[partikkel|partikler]]. I dag vil man si at det ikke er mulig å oppfatte lyset som enten bølge eller partikkel uten å gå nærmere inn på hvordan lysfenomenet opptrer.<ref>Stigen, s.449</ref>