Redigerer Phillis Wheatley (avsnitt)

== Senere liv ==
I 1773 ble Phillis Wheatley sendt til London sammen med Nathaniel Wheatley for at det skulle ha en positiv effekt på hennes helse. Hennes besøk gikk ikke ubemerket hen. Hun hadde audiens med [[Lord Mayor of London]] (et besøk hos kong [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] var planlagt, men Phillis reiste hjem før det skjedde) og andre betydningsfulle medlemmer av det britiske samfunn. En samling av hennes dikt ble utgitt i London i løpet av hennes besøk. Wheatley ble satt fri fra slaveriet, men ikke gitt de fulle rettighetene til en fri kvinne før den 18. oktober 1773.

I [[1775]] utga hun et dikt som feiret og smigret [[George Washington]], kalt «To His Excellency George Washington». I [[1776]] ble hun invitert av Washington til hans hjem, som takk for diktet, og [[Thomas Paine]] publiserte diktet i ''Pennsylvania Gazette'' grunnet hennes besøk. Mens Wheatley støttet den amerikanske revolusjonen, kom krigen til å bli skadelig for utgivelsen av hennes dikt, ettersom leserne var blitt feid vekk i krigens sinne. Tiden var ikke lenger inne for poesi.

I 1778 var Wheatley juridisk fri fra slaveriet under hennes herre John Wheatley. Tre måneder senere giftet hun seg med John Peters, en fri, svart kolonialhandler. Hennes ekteskap var ustabilt, på grunn av dårlige levevilkår og dødsfallet til to små barn. Wheatley var ikke i stand til å få utgitt et nytt bind av sin poesi, grunnet finansielle omstendigheter, tapet av patroner etter at hun var fri, og grunnet revolusjonskrigen.

John Peters ble satt i gjeldsfengsel i 1784, og etterlot seg en pengelens hustru med et sykt, nyfødt barn. Wheatley klarte å skaffe seg arbeid som vaskehjelp ved et pensjonat, og ble nødt til å utføre tungt arbeid hun tidligere hadde sluppet som slave. Wheatley døde alene den [[5. desember]] [[1784]], kun 31 år gammel. Hennes lille sønn døde tre og en halv time etter henne.