Redigerer Philippe de Vitry (avsnitt)

== ''Ars Nova'' ==
Vitry har blitt kjent i musikkhistorien for å ha skrevet ''[[Ars Nova]]'' ([[1322]]), en avhandling om musikk som ga sitt navn til musikken for en hel tidsalder. Mens forfatterskap og faktisk hele eksistensen til denne avhandlingen har i den siste tiden blitt betvilt har en håndfull av hans musikalske verker blitt bevart for ettertiden, og de viser hans nyvinninger i [[notasjon]], spesielt i [[mensuralnoteskrift]] og [[rytme]] som han ble kreditert innenfor et århundre for deres begynnelse. Slike nyvinninger som er eksemplifisert i hans stilistisk-tilskrevet [[motett]] (flerstemt kirkesang) ''[[Roman de Fauvel]]'' som var spesiell betydningsfull, og gjorde det mulig med framveksten av en stil polyfonsk og mer harmonisk og mindre avhengig av begrensninger som kulminerte i [[Ars subtilior]]. På noen måter begynte det «moderne» systemet med rytmiske notasjoner med ''Ars Nova'' og hvor man kan si at musikken begynte å «bryte fri» fra de eldre tankene om rytmiske metoder, mønstre som ble gjentatt uten å være i individuelle notasjoner. 

Vitry er antatt å ha skrevet [[chanson]] og motett, men kun noen få av de siste har blitt bevart. Hver motett er påfallende individuelle som utforsker en egen strukturell ide. Vitry er også ofte kreditert for utviklingen av konseptet med [[isorytme]] (en isorymisk linje er en som har gjentatt rytmemønstre og stemmer, men hvor mønstrene overlapper hverandre heller enn korresponderer — eksempelvis en linje med tretti sammenhengende noter kan inneholde fem repetisjoner av en melodi på seks noter og seks repetisjoner av en rytme på fem noter).

Fem av Vitrys tredelte motetter har blitt bevart i ''Roman de Fauvel''; og i tillegg kan ytterligere ni bli funnet i ''[[Ivrea-kodeksen]]''. Han ble viden kjent som en av de største musikere i sin tid, og selv Petrarca skrev en glødende hyllest om ham: «...han er den største filosofen og sannhetssøker i vår tid».