Redigerer Pfalzgrevskapet ved Rhinen (avsnitt)

=== Middelalder ===
Rundt år 1085, ved [[Herman II av Lothringen]]s død, reduseres det tidligere palatinatet i [[Lorraine]] til et par territorier rundt i [[Rhinland]], samt byene [[Köln]] og [[Bonn]] langs [[Rhinen]]s vestre elvebredd. I [[1156]] fikk [[Konrad av Hohenstaufen]] tittelen pfalzgreve av sin halvbror keiser [[Fredrik Barbarossa|Fredrik I Barbarossa]] og fikk samtidig tildelt omfattende [[len|lensområder]] sørover langs Rhinen som hadde blitt innlemmet i riket av tidligere Hohenstaufen-keisere. Tittelen pfalzgreve ble dernest arvet av det regjerende fyrstehusets medlemmer, og Pfalzgrevskapet ved Rhinen ble således etablert som et arvgrevskap. Konrads stemmerett ved kongevalg ble også arvet av hans etterfølgere.{{Trenger referanse}}

Ved Konrads død i 1195, tilfalt de pfalziske områdene [[huset Welf|fyrstehuset Welf]]. I 1214 døde imidlertid Welf-husets andre pfalzgreve uten arvinger, og pfalzgrevskapet ble gitt av [[keiser Fredrik II]] til [[huset Wittelsbach]] fra [[hertugdømmet Bayern]]. Fra 1255 ble Wittelsbach-huset delt i to grener med sine respektive maktseter i Pfalzområdene og de bayerske områdene. Denne splittelsen ledet til rivninger om hvilken av Wittelbach-grenene som skulle sitte på [[kurfyrste]]embetet, altså stemmerett ved kongevalg. Dette ble løst i 1329 ved [[Paviatraktaten]] på [[Ludvig IV av Det tysk-romerske rike|keiser Ludvig IVs]] initiativ, og det ble bestemt at stemmeretten skulle veksle mellom de to grenene, men også at Pfalzgrevskapet ved Rhinen skulle få tildelt markgrevskapet [[Nordgau]] i det nordlige Bayern. Dette området ble senere omdøpt til [[Oberpfalz]]. Da [[den gyldne bulle]] ble utstedt i 1356, fikk Wittelsbach-grenen i Pfalz ekskulsiv stemmerett og enerett på kurfyrsteembetet. Pfalzgrevskapet ved Rhinen ble som følge av dette kalt ''Kurpfalz''. Denne løsningen førte til et vedvarende konfliktfylt forhold mellom de to Wittelsbach-grenene. I ettertiden ekspanderte pfalzgrevskapet ved Rhinen sine grenser betydelig.{{Tr}}

I 1410 døde [[Ruprecht III av Pfalz|pfalzgrev Ruprecht III]], som også var tysk konge. Pfalz ble deretter delt på fire Wittelsbach-brødre i Kurpfalz, Oberpfalz, Pfalz-Simmern-Zweibrücken og Pfalz-Mossbach. Oberpfalz mistet sin herskerlinje allerede i 1448 med [[Kristoffer av Bayern]], men dette området hadde da allerede falt tilbake til greven i Kurpfalz. Pfalz-Simmern-Zweibrücken ble imidlertid delt i ytterligere to herskerlinjer under Wittelsbach-huset i 1459: Pfalz-Zweibrücken og Pfalz-Simmern. Herskerlinjen i Pfalz-Mossbach døde ut i 1499, og da linjen også døde ut i Kurpfalz, tilfalt kurfyrsteembetet herskeren i Pfalz-Simmern.