Redigerer Petroleumsreservoar (avsnitt)

=== Avsetting av biologisk materiale ===
I havet eller i vannrikt miljø på land vil [[grus]], [[sand]] og [[leire]] kunne bli transportert av strømmer i vannet, men etter som strømningshastigheten avtar vil partiklene falle til ro på bunnen som [[sedimenter]]. Dersom klima og miljø er gunstig, vil sedimentene kunne inneholde en høy andel biologisk materiale, rester etter [[organisme]]r som har levd i eller nær vannet. Hydrokarboner er dannet ved at planterester og mikroskopiske organismer er brutt ned og omformet etter at de er avsatt sammen med sedimenter.

Tre typer biologisk materiale kan gi opphav til petroleum:<ref name=RS1/>

* I ferskvann i varmt klima kan det leve store mengder [[alger]], som kan bli kilde til høykvalitets olje med et visst innhold av [[voks]].
* På havbunnen kan det avsettes rester etter [[plankton]], alger og [[bakterier]]. Mesteparten av oljeforekomstene på jorda har marint opphav.
* På landjorda kan [[pollen]], [[Spore (formering)|sporer]] og planterester bli avsatt i [[sump]]områder. Slikt materiale vil ofte gi opphav til [[naturgass|tørr gass]], som [[metan]].

I tillegg til mengden er det viktig at det biologiske materialet blir ''bevart'' i sedimentet og ikke umiddelbart brytes ned. Et miljø med lite oksygen og/eller stor avsetning av sedimenter vil være gunstig for bevaring.

Etter som tiden går vil det biologiske materialet bli begravd under et stadig tykkere lag sedimenter. Samtidig vil både trykk og temperatur øke og bidra til en omforming av materialet. Sedimentene, som opprinnelig var løsmasser, vil gradvis konsolideres til sedimentære bergarter.

Små forekomster av ikke-organiske hydrokarboner kan også forekomme i jordskorpen, men volumene er så små at disse ikke vil være kommersielt drivverdige.<ref name=RCS1/> En forekomst i en [[magmatisk bergart]] er funnet ved [[Dyvika]], øst for Arendal.<ref name=RCS1/>