Redigerer Petra (Jordan) (avsnitt)

== Historie ==
=== Innfødt styre ===
[[File:RekemInscription.jpg|thumb|Inskripsjon av ''Rekem'' før den ble begravd under betong.]] 
De eldste bøndene som er nedtegnet bosatte seg i Beidha i tiden rundt 2010 f.Kr. Det var en før-keramisk kultur rett nord for Petra.<ref>[http://www.petranationalfoundation.org/history.html «A Short History»] {{Wayback|url=http://www.petranationalfoundation.org/history.html |date=20171204141534 }}, ''Petra National Foundation''.</ref> Petra ble listet i redegjørelser om militære kampanjer i [[oldtidens Egypt]] og i [[Amarnabrevene]] som ''Pel'', ''Sela'' eller ''Sejr''. Selv om byen ble dannet relativt sent, har det eksistert en helligdom der siden [[oldtiden]]. Den jødiske historikeren [[Josefus]] på 100-tallet e.Kr. beskrev regionen som bosatt av et [[midjan]]ittisk folk så tidlig som 1340 f.Kr. og at dette folket ble styrt av fem konger som han navnga som følgende: «Rekem; byen som bærer hans navn er rangert høyest i landet til araberne og til denne dag er den kalt av hele det arabiske folk, etter navnet på dens kongelige grunnlegger, Rekeme: kalt Petra av grekerne.»<ref>Josefus: ''Ioudaike archaiologia'' (Jødisk forhistorie), iv.vii.§1. I engelsk oversettelse: [https://www.loebclassics.com/view/josephus-jewish_antiquities/1930/pb_LCL490.79.xml?mainRsKey=zBRKmE&result=1&rskey=O69i4Z ''Jewish Antiquities''], Harvard University Press, 1930. doi:[https://doi.org/10.4159%2FDLCL.josephus-jewish_antiquities.1930 10.4159/DLCL.josephus-jewish_antiquities]. 1930. Tilgjengelig via ''Digital Loeb Classical Library'' (abonnement nødvendig)</ref> Den berømte arkitekturen i Petra, og på andre nabatiske steder, ble bygget tidlig i [[antikken]], kanskje ved å involvere greske arkitekter eller inspirert av gresk arkitektur.<ref>Egger, Vernon O. (2016): [https://books.google.us/books?id=YmZ9DAAAQBAJ&pg ''A History of the Muslim World to 1405: The Making of a Civilization'']. Routledge, ISBN 9781315507682, s. 17, [https://books.google.us/books?id=9Y49DwAAQBAJ&pg 56]</ref><ref>McKenzie, Judith (2007): [https://books.google.us/books?id=KFNCaZEZKYAC&pg ''The Architecture of Alexandria and Egypt, C. 300 B.C. to A.D. 700''], bind 63. Yale University Press, ISBN 0300115555, s. 97.</ref><ref>Stewart, Andrew (2014): [https://books.google.us/books?id=u_-GBAAAQBAJ&pg ''Art in the Hellenistic World: An Introduction'']. Cambridge University Press, ISBN 9781107048577, s. 18.</ref>

Nabateerne var en av flere nomadiske beduinstammer som forflyttet seg i den arabiske ørkenen og flyttet sine tamdyr dit de kunne finne beitemarker og vann.<ref name="Taylor_14-31">Taylor, Jane (2001): [https://books.google.com/books?id=FcAoBq4_EnEC ''Petra and the Lost Kingdom of the Nabataeans''], London, United Kingdom: I.B.Tauris. ISBN 9781860645082, s. 14, 17, 30, 31.</ref> De ble kjent med området rundt Petra etter hvert som sesongene gikk, og de kjempet for å overleve under dårlige år med svinnende nedbør.<ref name="Taylor_14-31"/> Selv om nabateerne i begynnelsen var innkapslet i [[arameisk]] kultur, har tidligere teorier om at de kom fra [[arameere|arameiske røtter]] blitt avvist av moderne forskere. Isteden har arkeologiske, religiøse, og lingvistiske bevis bekreftet at de var en nordarabisk stamme.<ref>Maalouf, Tony (2003): [https://books.google.jo/books?id=A0BdsFRX55cC ''Arabs in the Shadow of Israel: The Unfolding of God's Prophetic Plan for Ishmael's Line'']. Kregel Academic. ISBN 9780825493638.</ref>

Det [[semittisk]]e navnet på byen, om ikke Sela, har forblitt ukjent. Et avsnitt hos den greske historikeren [[Diodorus Siculus]]<ref>Diodorus Siculus, xix. 94-97</ref>, som beskriver et hærtokt [[Antigonos I Monofthalmos]] sendte mot nabateerne i 312 f.Kr., er forstått som at det belyser Petras historie, men ''petra'', «berg», refererer til en naturlig festning og tilfluktsted og kan ikke være et stedsnavn i sin tid, og beskrivelsen antyder at [[metropolis]]en ennå ikke eksisterte,<ref name="Britannica"/> men at det var et sted som ble benyttet av et arabisk folk.<ref>Diodorus Siculus’ redegjørelse av hærtoktet mot Arabia, xix, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Diodorus_Siculus/19E*.html#93 seksjon 95 (note 79)].</ref>

Navnet «Rekem» ble innrisset i fjellveggen ved Wadi Musa på motsatt side av inngangen al-Sīq.<ref>Browning, Iain (1974): ''Petra'', Chatto & Windus, s. 109.</ref> Imidlertid bygget Jordan en bro over wadi (dalen) og denne inskripsjonen ble begravd under tonn med betong.<ref>[http://www.terhaal.com/history-petra «History of Petra»], ''Terhaal Adventures''.</ref>

=== Antikken ===
[[File:Petra-5.JPG|thumb|left|Utsyn]]
[[File:Great Temple, Petra, Jordan4.jpg|thumb|Antikke søyler av det store tempelet.]]
I 106 e.Kr. da [[Aulus Cornelius Palma Frontonianus|Cornelius Palma]] var guvernør over [[Romersk Syria|romerske Syria]], ble Petra underlagt og absorbert av Romerriket da det nabatiske kongerike ble omgjort til den [[Romersk provins|romerske provinsen]][[Arabia Petraea]]. På omtrent samme tid ble Petras romerske vei bygget. Den ble hovedveien til byen, karakterisert av store porter som inngang til byen. Et århundre senere, i tiden til keiser [[Alexander Severus]], da byen var på høyden av sin prakt, opphørte utgivelsen av egne mynter. Det skjedde heller ingen flere konstruksjoner av overdådige graver. Årsaken synes å være en brå katastrofe, antagelig en invasjon av nypersisk makt under [[Sasanideriket]]. I mellomtiden hadde en by i sørlige Syria, [[Palmyra]] (blomstret i 130-270) vokst i betydning og trakk til seg arabisk handel på bekostning av Petra, som fikk en tilbakegang. Stedet synes å ha fortsatt som et religiøst sted. En annen [[romersk vei]] ble bygget til stedet. [[Epifanios fra Salamis]] (død 403) skrev at på hans tid ble det holdt en fest der den 25. desember til ære for jomfrugudinnen [[Khaabou]] og hennes avkom Dushara.<ref name="Britannica"/><ref>Antagelig har Epifanios feiltolket ordet ka'abu, «kube», etymologisk beslektet med navnet Kaaba, som refererte til særskilte steinblokker som nabateerne benyttet som representanter for Dushara og muligens andre guddommer; jf. Langdon, Stephen Herbert ([1931] 1964): ''Semitic Mythology. The Mythology of All Races''. '''5'''. New York: Cooper Square Publishers. s. 16. Hans rapport at Khaabou var en jomfru er antagelig påvirket av hans behov for å finne en parallell til den den kristne tro i [[Jesus]]’ [[jomfrufødsel]], og ved likheten av ordene ka'bah og ka'ibah («jomfru») på arabisk; jf. Stockton, Eugene D. (1971): [http://www.biblicalarchaeology.org.uk/pdf/ajba/01-4_051.pdf «Petra revisited: a review of a Semitic cult complex»] (PDF). ''Australian Journal of Biblical Archaeology''. '''1''' (4), s. 57.</ref> Dushara og [[al-Uzza]] var to av de fremste guddommene i byen som ellers omfattet mange idoler fra andre nabatiske guddommer som Allat og Manat.<ref>Alpass, Peter (2013): ''The Religious Life of Nabataea'', BRILL, kapittel 2</ref>

=== Senantikken til tidlig middelalder ===
[[File:Gravkammare 2.jpg|thumb|De kongelige graver i Petra.]]
Under romersk styre fikk Petra en rask nedgang, i stor grad ved at Palmyra hadde tatt over den arabiske handelen, men også ved at den øvrige handelen hadde begynt å gå sjøveien. I 363 ødela et jordskjelv mange bygninger og ødela samtidig det vitale vannsystemet.<ref>Glueck, Grace (17. oktober 2003): [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9D03E3DF143EF934A25753C1A9659C8B63 «Art Review; Rose-Red City Carved From the Rock»], ''The New York Times''.</ref> Byen ble ytterligere svekket av et nytt jordskjelv i 551, og i 663 underla araberne området for en tid. Gamlebyen Petra ble hovedstad i den [[Østromerriket|bysantinske]] provinsen [[Palaestina Salutaris]] og det ble bygget flere kristne kirker i bysantinsk tid i og rundt Petra. I en av dem ble det senere avdekket [[skriftrull]]er.<ref name="nationalgeographic">Milstein, Mati : [https://www.nationalgeographic.com/archaeology-and-history/archaeology/lost-city-petra/ «Petra»], ''National Geographic''</ref> Kristendommen kom til Petra allerede på 300-tallet e.Kr., bortimot 500 år etter at Petra ble etablert som handelssted. [[Athanasius av Alexandria]] omtaler en biskop av Petra ved navn Asterius.<ref>Athanasius, Anhioch. 10</ref> Minst en av gravene ble benyttet som en kirke. I en inskripsjon i rød maling i 447 ble dens innvielse nedtegnet: «i tiden til den helligste biskop Jason». Etter den islamske erobringen i 629–632 ble det umulig for kristne å oppholde seg i Petra, som i det meste av Arabia. Under [[første korstog]] ble Petra okkupert av [[Balduin I av Jerusalem]] og utgjorde andre len til baroniet Al Karak (i herredømmet [[Oultrejordain]]) med tittelen Château de la Valée de Moyse or Sela. Det ble underlagt [[Frankerriket|frankerne]] fram til 1189.<ref name="Britannica"/> Det er fortsatt et [[Titulærbiskop|titulært bispesete]] tilhørende [[den katolske kirke]].<ref>Herbermann, Charles, red. (1913): [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Petra «Petra»], ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company.</ref>

Det er påvist to [[festning]]er fra [[korsfarer]]tiden i og rundt Petra. Den første heter al-Wu'ayra og ligger rett nord for Wadi Musa og kan bli sett fra veien til Lille-Petra. Det er festningen Valle Moise, som ble tatt av en gruppe tyrkere ved hjelp av lokale muslimer og gjenvunnet av korsfarerne kun etter at korsfarerne begynte å ødelegge oliventrærne i Wadi Musa. Trusselen om å tape livsoppholdet tvang de lokale til å forhandle om overgivelse. Den andre er ved toppen av el-Habis i hjertet av Petra og kan bli nådd fra vestsiden av Qasr al-Bint.

Ruinene av Petra ble et emne for undring og nysgjerrighet i løpet av middelalderen og ble besøkt av sultan [[Baibars]] av [[Egypt]] mot slutten av 1200-tallet.<ref name="Britannica"/>

=== 1800-tallet ===
[[Fil:Bildnis Johann Ludwig Burckhardt HMB 1947-221.jpg|thumb|[[Johann Ludwig Burckhardt]], maleri av Sebastian Gutzwiller, 1830.]]
Den første europeer til å gjenoppdage og beskrive Petra var den sveitsiske reisende [[Johann Ludwig Burckhardt]] under hans reiser i 1812.<ref name="Burckhardt">Burckhardt, John Lewis (1822): [https://books.google.com/books?id=R9N70FsNRNYC ''Travels in Syria and the Holy Land'']. J. Murray.</ref> På denne tiden opererte [[Den ortodokse kirke i Jerusalem|den gresk kirke]] i [[Jerusalem]] et bispedømme i [[Al Karak]] kalt Battra ({{lang-ar|باطره}}, gresk: Πέτρας) og det var oppfatningen til mange av prestene i Jerusalem at Al Karak var oldtidsbyen Petra.<ref name="Burckhardt"/>

Den skotske maleren David Roberts besøkte Petra i 1839 og kom tilbake til England med skisser, akvareller og fortellinger om hans møte med lokale stammer.

Ettersom strukturene i Petra ble svekket med alderen, var det mange av gravene som ble sårbare for tyver og gravplyndrere. Mange av skattene ble stjålet. I 1929 var det en forskergruppe på fire, bestående av de britiske arkeologene Agnes Conway og George Horsfield, den palestinske legen og folkeminneeksperten Tawfiq Canaan og den danske orientalisten [[Ditlef Nielsen]],<ref>Fontenay, Fr. de (1979-1984): [http://denstoredanske.dk/Dansk_Biografisk_Leksikon/Historie/Orientalist/Ditlef_Nielsen «Ditlef Nielsen»], i ''Dansk Biografisk Leksikon'', 3. udg., Gyldendal</ref> som utforsket, utgravde og kartla Petra.<ref>Conway, Agnes; Horsfield, George (1930): «Historical and Topographical Notes on Edom: with an account of the first excavations at Petra», ''The Geographical Journal'', '''76''' (5), s. 369-390.</ref><ref>Nielsen, Ditlef (1931-1933): «The Mountain Sanctuaries in Petra and the Environs», ''Journal of the Palestine Oriental Society''</ref>

Tallrike [[skriftrull]]er på gresk og datert til den bysantinske perioden ble oppdaget i utgravningen av en kirke i nærheten av tempelet Den bevingede løve i Petra i desember 1993.<ref name="nationalgeographic"/>

=== T.E. Lawrence ===
I oktober 1917, som en del av en generell anstrengelse for å trekke [[Det osmanske rike|osmanske]] militære ressurser vekk fra det britiske avansementet før [[tredje slaget ved Gaza]], ble et arabisk opprør i Petra ledet av den britiske offiseren [[T.E. Lawrence]], kjent som «Lawrence av Arabia», rettet mot det osmanske regimet. Beduinkvinner som bodde i nærheten av Petra, ble under lederskap av sjeik Khallils hustru samlet for å kjempe i opprøret i byen. Opprørerne, med støtte fra det britiske militære, greide å ødelegge de osmanske styrkene.<ref>Lowell, Thomas (1924=: ''With Lawrence in Arabia'', The Century Co., s. 180-187</ref>

=== 1900-tallet: Verdensarv ===
[[Fil:Comparative Petra siq.jpg|thumb|Petras Siq i 1947 (venstre) sammenlignet med samme sted i 2013]]
[[Fil:Al khazneh.jpg|thumb|left|Petra om natten.]]

Bidoulene, beduinene i Petra, ble med tvang flyttet ut av deres grotter i Petra til landsbyen Umm Sayhoun et stykke unna, av den jordanske regjeringen i 1985 før [[UNESCO]]s beslutningsprosess for å erklære Petra til et sted som tilhører [[verdensarven]]. I Umm Sayhoun ble de gitt hus bygget av sementblokker med en del infrastruktur som kloakk, rennende vann og elektrisitetet. Blant de seks samfunnene i regionen Petra er Umm Sayhoun en av de minste samfunnene.<ref>Comer, Douglas C. (2011): [https://books.google.no/books?id=i0LjKugJrv4C&pg=PA111&lpg=PA111&dq=Umm+Sayhoun&source=bl&ots=bBPA-6ZNuB&sig=B4oSa2RcpnULmknQpWptv92sL3k&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjirvjcjfrdAhVkh4sKHbrMCocQ6AEwC3oECAMQAQ#v=onepage&q=Umm%20Sayhoun&f=false ''Tourism and Archaeological Heritage Management at Petra: Driver to Development or Destruction?''], Springer Science & Business Media, s. 111</ref> Landsbyen Wadi Musa («Moses’ dal») er den største, bosatt hovedsakelig av layathnahbeduiner og er den nærmeste bebyggelsen til besøksenteret, hovedinngangen til Siq og det arkeologiske stedet generelt. Stedet har også flere hoteller og restauranter beregnet på turister. Fra Umm Sayhoun er det tilgang til bakveien til Petra, gangveien  Wadi Turkmaniyeh.<ref>{{Kilde www |url=http://www.go2petra.com/guide_inside_clickmap.htm |tittel=Kart over området på nettstedet ''Go2petra'' |besøksdato=2018-10-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180313061923/http://www.go2petra.com/guide_inside_clickmap.htm |arkivdato=2018-03-13 |url-status=død }}</ref>

Den 6. desember 1985 ble Petra erklært som et sted tilhørende verdensarven av UNESCO. I en folkelig avstemning ble stedet også navngitt som [[Verdens sju nye underverk]].

Bidoulene, som tilhører stammen Bedu, og deres kulturarv og tradisjonelle evner ble erklært av UNESCO som en del av [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv|den muntlige og immaterielle kulturarv]]<nowiki/>en i 2005 og innskrevet i 2008.<ref>[http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?lg=en&pg=00011&RL=00122 «The Cultural Space of the Bedu in Petra and Wadi Rum»], ''UNESCO Culture Sector''.</ref>

I 2011, som følge av et prosjekt over elleve måneders planleggingsfase med Petras myndigheter for utvikling og turisme og samarbeidspartnere, ble det utgitt en strategiplan som gir retningslinjer for utviklingen i regionen. Hensikten er å gi planlagt utvikling som er effektiv, balansert og bærekraftig for de neste tjue årene., og til nytte for lokalbefolkningen og for Jordan generelt. Som en del av dette ble det også utviklet en strategiplan for Umm Sayhoun og de omliggende områdene.<ref>Petra Development and Tourism Region Authority in Association with DesignWorkshop and JCP s.r.l: [http://www.pdtra.gov.jo/UploadedFiles/PDETRA_Folder/English/communities%20master%20plans/Umm%20Sayhoun%20Strategy.pdf ''Strategic Plan for Umm Sayhoun and surrounding areas'']{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF)</ref>