Redigerer Peterborough-krøniken (avsnitt)

== Første fortsettelse (1122–1131) ==
[[Fil:Matilda.JPG|thumb|right|180px|En mynt preget av opprørske styrker i løpet av kaoset under Stefan med keiserinne Maud (eller Matilda) som overhode.]]
Selv om andre fortsettelse har størst betydning har den første fortsettelsen en del unike opptegnelser av hendelser i området for Peterborough og gir innsyn i vanlige folks liv. Den første fortsettelsen nedtegnet den normanniske erobringen, streifstogene til [[Danmark|danske]] [[Svein Grathe]], og ryktene om andre uroligheter mot kronen. Den har dog ingen opptegnelser om saksiske opposisjon eller opprør mot Vilhelm og hans sønner. Et muligens øyenvitne beskriver brenningen av Peterborough Abbey som grunnet munkenes drukkenskap. Den dekker også kirkeskandaler som da abbeden av [[Glastonbury]] tok med seg leiesoldater for å bringe sitt kloster under kontroll. Det er i tillegg en betydelig endring i språk fra den tidligere sene gammelengelske språket som begynner med årene 1122-1131, hvor det blir en blanding av gammelengelske og mellomengelske ord, og økende forekomster av ord avledet fra [[fransk]], foruten syntaks (en forenkling av pronomer og sterke verb, og en minsking i bøying av substantiver).

Forfatterne av både den første som den andre fortsettelsen har sympati for vanlige folk. Peterborough er en kilde for medlidenhet med lekfolk som er funnet i samtidige opptegnelser. Den første fortsettelsen uttrykker en gode del forurettelser for at førti-femti tyver blir hengt i 1122, noen av dem var uskyldige, som ved brenningen av klosteret i Gloucester. Forfatterne antyder at skattene var for høye, noe som satte de fattige landsbyboerne i valget mellom å stjele eller sulte i hjel. Således var de rike i en dobbel synd. 

For det første fikk de henrettet de uskyldige og brukte utilbørlig grusomhet mot de skyldige. For det andre, det var like syndig for de adelige å tvinge fram tyveri med deres griskhet som det var for de fattige å stjele brød. Når den normanniske kongen, [[Henrik I av England]], lurte inn sin slektning på Peterborough som [[abbed]] (han var allerede abbed av klosteret i [[Saint-Jean-d'Angély]]<ref>Cecily Clark, «'This Ecclesiastical Adventurer': Henry of Saint-Jean d'Angély» ''The English Historical Review'' 84 No. 332 (Juli 1969), side 548-560.</ref>, protesterer kronikøren til dels vidtgående over ulovligheten og ugudeligheten i utnevnelsen. Han nevner også at folkemyten ''Wild Hunt'' (på [[norsk]] [[Åsgardsreia]]) ble sett på samme tid som utnevnelsen som et illevarslende varsel. Da kongen etterhvert ble fjernet ved hans død tar munken dette igjen som guddommelig inngripen ettersom kongen hadde forsøkt å gjøre Peterborough til en del av [[Cluny-ordenen]] og hadde forsøkt å innsette sin egen nevø som den neste abbed. ''«Oc Crist it ne uuolde»'' – «Og Kristus ville ikke utholde det», slår skriveren tilfreds i krøniken.