Redigerer Peter von Danzig (skip) (avsnitt)

== Peter von Danzig ==
Det franske storskipet hadde vært gjenstand for rekonstruksjonsarbeid i senere tid ettersom få opplysninger hadde blitt bevart utenom Caspar Weinreichs Danzigskrøniken, først av Hirsch og Vossberg i 1855, deretter av professor Otto Lienau, en marinarkitekt i utdanningsfasiliteten ''Technische Hochschule'' i Danzig i 1942-43. Hirsch og Vossberg valgt å akseptere opplysningene i krøniken om størrelsen på «Peter von Danzig», 150 [[alen]] i lengde og 43 alen i bredde på skroget.<ref name=S2/>  Lienau foretok en vitenskapelig analysering av dimensjonene som var mer presist oppgitt til 25 [[favn]]er fra styreroret til forstavnen, og 21 alen og tre fingre i bredde fra side til side, ved å hente inn data på «Jesus von Lübeck», et krigsskip fra 1544. Til tross for tidsforskjellen på 80 år mellom de to skipene tok han i bruk dataen som var produsert av Karl Reinhardt om krigsskipet fra [[Lübeck]] i 1941.

Lienau konkluderte med at en favn ment tre alen, dermed 1,725 m, mens alenen i Danzig var på 0,575 m. Dermed ble det fastslått at dekket var 43,12 meter lang og 12,140 meter bred, og at skrogsbredden var på 12,20 m. Med dette i utgangspunktet begynte han rekonstruksjonsarbeidet for å finne fram til skipets utseende, dimensjoner og tonnasje, ved å bruke «Jesus von Lübeck» som mal. Tonnasjen basert på de interne dimensjonene ble beregnet til 701 bruttotonn, dvs. 416 [[lest (skipsvolum)|lester]].<ref>Beata Możejko, s. 7</ref> Det var vanlig å oppgi skipstonnasjen etter lasteevnen, og «Peter von Danzig» var ikke et unntak ved å komme fra Biscayabukta hvor store bulktransportskip var vanlig i 1400-tallet. Der hadde store transportskip meget stor lastekapasitet basert på hvor mange vintønner man kunne frakte.

Ved å fortsette fra de interne dimensjonene fortsatte Lienau rekonstruksjonsarbeidet, og besluttet at den totale lengden var på 52,20 m, [[Lengde mellom perpendikulærene|lengden mellom perpendikulærene]] på 45,40 meter, dekkslengde på 43,12 m og lengden langs vannlinjen på 41,60 m. Den interne dybden i skroget var på 9,10 m, og vanndybden var på 5 m, og 5,33 m medregnet kjølen. Den beregnede tonnasjen på det rekonstruerte skipet er oppgitt til 800 tonn i dødsvekttonnasje.<ref name=S8>Beata Możejko, s. 8</ref> Lienau hentet inn [[ikonografi]]sk inspirasjon fra ''Livre du coeur d´amours éspris'' manuskriptet eide av hertugen i Anjou i 1457{{efn|Mye tyder på at Lienau hadde baserte seg på boken ''Herzog Rene von Anjou «Livre du cuer d´amour epris»'' utgitt av Ottokar Smital og Emil Winkler i Wien, 1926}} for å utarbeide utseendet på «Peter von Danzig». Ved å basere seg på opplysningene fra krøniken om riggingen mente man at storskipet hadde tre master, fokkemast, stormast og kryssermast med et seil hver. De første «[[fullrigger]]e» hadde sin begynnelse i 1400-tallet.

Da «Pierre de la Rochelle» kom til Danzig i våren 1462, var det eid av rederen Pierre Beuf som hadde lånt inn betydelige pengesummer for byggearbeidet og utrustningen, med en saltlast og broren Aymar Beuf som kaptein, med en bestykning på cirka 18 kanoner. Saltfrakt fra Biscayabukta var en lukrativ handelsvirksomhet i Nord-Europa hvor det alltid var et behov for konserveringsmidler som salt, og Danzig var en viktig distribusjonsbase for salthandelen i Østersjøen. Beuf-brødrene sendte storskipet til Danzig for å bytte saltet mot tømmer, men det oppsto regnstorm med lyn over havneområdet, og masten på det franske skipet var høyest - 41 meter, av dette 32 meter over værdekket.<ref name=S8/>

Stormasten ble knust av et lynnedslag, og «Pierre de la Rochelle» måtte bukseres vekk til et ankringssted for reparasjon og mastskift utenfor Motława (øya Ołowianka i dag). Aymar ville straks få utbedret skadene for å kunne sette seil hjemover, men mye av verftskapasiteten og reparasjonsfasilitetene var blitt utilgjengelig under den pågående [[Trettenårskrigen]] (1454–1466) mellom Polen og [[De tyske riddernes ordensstat]]. Dermed måtte skipet settes i opplag i mellomtiden, og da Aymar fikk meldingen om brorens død i La Rochelle, måtte han reise på egenhånd i sommeren 1463.<ref>Beata Możejko, s. 59</ref> Storskipet ble beslaglagt av byrådet i Danzig, og deler av bestykningen ble tatt inn i artilleriparken for beleiringen av Puck i april til september 1464.<ref>Beata Możejko, s. 98-99</ref> Bestykningen har blitt oppgitt til å bestå av 17 steinkanonskyts (med stein som ammunisjon).<ref>Beata Możejko, s. 74</ref>

Mens skipet lå i oppslag fram til 1471, hadde det oppstått konflikt etter hvert som skipseierne satt seg i gjeld, for da Aymar Beuf kom hjem var han nødt til å låne fra kong Ludvig XI som senere kunne overta eierforholdet på «Pierre de la Rochelle» som var ved å bli utbedret sommeren 1464. Byrådet i Danzig hadde beslaglagt skipet mens det ble utbedret, i venting på betaling fra eierne. Franskekongen og hanseatbyene hadde kommet inn i turbulente maktforhold som dertil kompliseres av [[Rosekrigene]] i England og [[Hertugdømmet Burgund|Burgundhertugen]]. Utbedringsarbeidet hadde medført en stor gjeld som byrådet forlangte måtte betales før skipet kunne slippes fri. Etter det kongelige inngrepet ble skipet blandet inn i stormaktsspillet, hvor det var dyp uenighet mellom partene om hvordan det skulle slippes fri. Det førte til vold da franske kaperskip angrep og tok flere hanseaterfartøyer i 1466.<ref>Beata Możejko, s. 106</ref>

Etter hvert forverret tilstanden seg om bord på «Pierre de la Rochelle» mens det var i opplag, ettersom byrådet ikke kunne bekoste det store skipet uten et gjeldoppgjør og var nødt til å selge inventar og deretter rigging med tiden. Flere ganger hadde det fått slagside og måtte berges av byrådet som var ansvarlig for havnevirksomheten inkludert skipsopplag. Byrådet hadde ønsket å få bort storskipet, men i Øresund hadde danskekongen angrepet og erobret en engelsk handelsflåte i sommeren 1468. Engelskmennene benyttet anledningen for å ta hanseatenes eiendelene i arrest på egne land, selv om hanseatene og danskekongen ikke var alliert med hverandre. Dette fulgt til mottiltak i begynnelsen på året 1469, men partene sto for langt fra hverandre diplomatisk sett.<ref>Beata Możejko, s. 110-113</ref>

Utbruddet av den engelsk-hanseatiske krigen fulgt til at hanseatbyene medregnet Danzig med ett kom på samme side med franskekongen mot [[Edvard IV av England|Edvard IV]]. Etter hvert ble det besluttet å utruste krigsskip for å forstyrre den engelske handelen til sjøs, og Danzig dermed stilte opp med storskipet de har liggende under sin by. Arbeidet på skipet begynte i våren 1470 ikke bare for å overhale det, men også for å utruste det som et krigsskip med en stor besetning.<ref>Beata Możejko, s. 117</ref> Det skal ha blitt tatt opp på en slipp i ett reparasjonsverft, og deretter sjøsatt på nytt for utrustning som sluttføres i august 1471. Besetningen vil deretter være på 400 mann og bestykningen vil være på 18 kanoner.<ref>Beata Możejko, s. 121, s. 127</ref>