Redigerer Peter Thun Foersom (avsnitt)

== Shakespeareoversetteren ==
Ved siden av skuespillet studerte han eldre og nyere diktning. Blant annet [[Ossian]] og fremfor alt [[Shakespeare]]. I 1803 leverte han en oversettelse af ''[[Julius Cæsar (skuespill)|Julius Cæsar]]'' til teaterdireksjonen, som ikke turte oppføre tragedien på grunn av dens revolusjonære ånd. Foersom fortsatte sine oversettelser av Shakespeares skuespill, som til da aldri hadde blitt spilt i [[Danmark]], og fikk blant annet med Oehlenschlägers hjelp utgitt første bind i 1807. I 1811 kom andre bind. Deretter kom et 3. og 4. bind og i 1818 etter Foersoms død kom 5. bind ferdiggjort av [[P. E. Wulff]]. [[Napoleonskrigene]] hadde ført til en sterk motvilje mot [[England]] i Danmark på denne tiden, noe som gjorde at det var en hard kamp som måtte kjempes for å få utgitt disse verkene. Innsatsen gav Peter Foersom et navn i litteraturen og bragte ham hans største sceneoppgave, tittelrollen i ''[[Hamlet]]'', som omsider i 1813 ble oppført som det første skuespill av Shakespeare i Danmark. Både Oehlenschläger og [[Knud Lyne Rahbek]] var begeistret og roste både oversettelsen og Foersoms innsats på scenen. I de neste 4 år spilte han flere shakespeareroller, men han led av dårlig helse, og døde allerede i 1817. Kort tid før sin død stiftet han i 1816 teatrets enke- og barneforsørgelseskasse, som hans egen enke var den første til å nyte godt av.

Streng språklig nøyaktighet preget ikke hans oversettelser. Han valgte gjerne foreldede ord om de verket mer riktige, mere shakespeareske enn nyere former. Det var ofte en dramatisk spennkraft i setningene som røpte skuespilleren. Den neste Shakespeareovereætter i Danmark [[Edvard Lembcke]], bygde i høy grad sin versjon på Foersoms. 

Peter Foersom var den første til å prøve noe som senere skulle bli populært, da han [[23. april]] [[1809]] på [[Teatermuseet (København)|Hofteatret]] (nå Teatermuseet) avholdt den første opplesingsaften på dansk, det såkalte ''Deklamatorium''. Denne ideen, som rimeligvis var en etterligning av den engelske skuespiller Mrs. Siddons' «readings», ble overtatt av andre kunstnere, og ble en stor suksess som «kveldsunderholdning».