Redigerer Peter Adler Alberti (avsnitt)

== Justisminister ==
Ved [[Systemskiftet]] i [[1901]] ble han justisminister i [[Regjeringen Deuntzer|den nye regjeringen]] og forble i denne stillingen i [[1905]] ved [[Regjeringen J.C. Christensen|Venstreministeriets]] omdannelse. Han knyttet særlig sitt navn til utviklingen av [[Island]]s statsrettslige selvstendighet [[1903]], til loven om forbryterske og forsømte barn og tillegget til Straffeloven (den såkalte «pryleloven») 1905, samt til avskaffelsen av den offentlige [[prostitusjon]] [[1906]], videre til lovene om bekjempelse av [[tuberkulose]]n 1905. Likeledes tok han del i arbeidet for rettspleiens omorganisering med offentlighet, muntlighet og [[lagrette]]r. Han huskes særlig for innføringen av prylestraff for volds- og [[seksualforbrytelse]]r i [[1905]]. Menn mellom 15 og 55 år, som hadde begått [[voldtekt]] eller vold mot sakesløse eller hadde vært utekkelige mot småpiker, skulle straffes med inntil 27 slag på «[[Rumpeball|sædet]]» med en stokk. Prylestraffen ble opphevet igjen i [[1911]].  

I sin forvaltning viste han stor lyst til å bryte med overleverte regler og inngrodde sedvaner samt til å følge sitt frie skjønn; dette medførte ikke bare et åpent brudd med sunnhetskollegiet [[1906]], men også at det falt et sterkt skjær av vilkårlighet over hans styre. Som taler var han uforferdet i forsvar og ubarmhjertig i angrep.

Etter hvert ble han utsatt for sterk kritikk for å misbruke sin myndighet for å skaffe seg personlige fordeler. I [[1907]]–[[1908|08]] ble det reist gjentatte klager over hans forvaltning med nærgående beskyldninger om at han misbrukte sin myndighet til å skaffe seg personlige fordeler, noe han sterkt tilbakeviste selv om de i virkeligheten var velbegrunnet. Imidlertid ble hans stilling som minister svekket på grunn av dette og hans regjeringsfeller ønsket at han skulle gå av. Da han i mai 1908 hadde fått rettspleieloven vedtatt i Rigsdagen og dermed løst den siste store oppgaven som påhvilte ham, tok han avskjed den [[24. juli]]. Dette var 7-årsdagen for hans utnevnelse til justisminister. Til avskjed ble han hedret med tittelen som [[Geheimeråd|geheimekonferensråd]].