Redigerer Peshitta (avsnitt)

==Peshittas tilkomst og kanon==
[[Rabbula]] (død 435), [[biskop]] av Edessa, oppgis gjerne som den som stod bak ''Peshitta'' (syr<sup>pesh</sup> el. sy<sup>p</sup>), men dettr er senere blitt betvilt. ''Peshitta'' bygger på ''Vetus syra''. Den tilkom i det som i dag er [[Diyarbakir]] i [[Tyrkia]], og var ferdig i [[464]]. På 500-tallet var ''Peshitta'' standardbibelen for alle syrisktalende.

''Peshitta''s [[Det nye testamente|nytestamentlige]] kanon består av 22 bøker: fire evangelier, [[Apostlenes gjerninger]], tretten av [[Paulus' brev]], [[Hebreerbrevet]], [[Første Petersbrev]], [[Første Johannesbrev]] og [[Jakobsbrevet]]. [[Det gamle testamente]] bygger på [[Targum]] og den greske [[Septuaginta]], og inneholder størtedelen av [[Apokryfene]]. I tidlige versjoner inngikk imidlertid ikke [[Tobits bok]], og [[Siraks bok]] bygger på en hebraisk tekst.

Da de [[monofysittisk]]e kirker ble skilt fra den øvrige kirke etter [[konsilet i Kalcedon]] ([[451]]), ble det båbegynt en monofysittisk oversettekse av ''Peshitta''. I 508 var en ny versjon ferdig, ''Vérsio Philoxeniána'' (syr<sup>phil</sup> el. sy<sup>ph</sup>), som er oppkalt etter [[Philoxenos av Mabbug]], som lot utføre versjonen. Av denne versjon er bare de bøker som den forutgående ''Peshitta'' manglet blitt bevart for ettertiden; [[Andre Petersbrev]], [[Andre Johannesbrev]], [[Tredje Johannesbrev]], [[Judasbrevet]] og [[Åpenbaringsboken]].

I 616 ble det foretatt en omarbeidelse av ''Vérsio Philoxeniána'' i [[Egypt]], ''Vérsio Harclénis'' (syr<sup>harcl</sup> el. sy<sup>h</sup>), av biskop [[Thomas av Charkel]] (Heráclea) som forsøkte å skape en ''Peshitta'' som var mer lik den greske teksten. Denne versjon har marginalanmerkninger med sammenligninger mellom Peshitta og den greske Bibelen.